Fra Stoupa, Zorbas landsby, til vår egen strand i Preveza.

Med bildet «kelner i solnedgang», fotografert i Stoupa, hyller vi livet her i Hellas, mens vi kruser videre fra denne vidunderlige lille byen til Preveza med «Zorbas dans» på full guffe på radioen. Dagene med bobil rundt i dette praktfulle landet har vært et eneste stort eventyr. Og kjære bobilvenner – det er lov å kopiere reiseruta vår! Nå står Italias østkyst for tur.

Sommeren 2019

Fra drømmestranda på Elafonisos går turen videre nordover langs kysten. Og lite vet vi om hva som møter oss. Ingen ting, faktisk, for sånn funker det spontane livet i bobil, uten særlig forhåndsforskning på steder å besøke. Vi lever nok mer etter prinsippet «det som kommer, det kommer».

Vi kjører en stund langs sjøen, før vi beveger vi oss litt innover i det vakre landskapet og gjennom noen små, sjarmerende landsbyer.

Vi passerer det ene appelsintreet etter det andre, inntil det kommer fra Pia: «Stooopp!» Ned med vinduet, og erfarne epleslanghender griper om et par oransje fristelser.

Og vips, så er appelsinene våre. Hehe! Gode var de også. Så kruser vi videre, spente på hva som dukker opp rundt neste sving.

Alltid overraskelser i dette landet. Etter hvert kommer vi til stupbratte fjell og veier à la Trollstigen…

…og vi kommer til et område der bortimot samtlige hus er bygget i stein. Tydelig nye og moderne hus, basert på eldgammel byggeskikk fra romertiden.

Vi passerer Agios Nikonas, med sine kapeller og tradisjonelle steinhus. Se på dette!

Sjarmerende så det holder, med sitt pittoreske uttrykk skapt for evigheten.

Vi nærmer oss campingplassen vi fant på nettet, men vi vet ingen verdens ting om hva som møter oss.

Så stuper vi ned fra høyden mot reisemålet for dagen.

En strålende kar tar hjertelig imot oss i resepsjonen her på Camping Kalogria, og han forteller at det var bestefar Andreas som startet denne plassen i 1978. 40-årsjubileum i fjor, med andre ord. Og nærmest hele slekta er med på å føre tradisjonen videre etter bestefar. Bli bedre kjent med George etter hvert.

Vi finner oss en praktplass mellom oliventrærne, med utsikt ned til Kalogria Beach, og er ikke seine med å komme oss ned på stranda.

Akkurat idag er denne lille, intime stranda nærmest okkupert av lokalbefolkningen, men vi finner oss til rette på hver vår solseng, og nyter nok en ettermiddag ved vannkanten i den intense varmen.

Zorbas lille landsby

Etterhvert går det opp for oss at det er en personlighet som preger denne byen. Et par navn går igjen på skilt og restauranter. En av dem er selveste Zorba, som de fleste av oss kjenner via den erkegreske «Zorbas dans» og den klassiske filmen «Zorba, the Greek» fra 1964 med Anthony Quinn i hovedrollen.

Det viser seg at Nikos Kazantzakis, forfatteren av boka som denne klassiske filmen er basert på, bodde her i Stoupa samtidig med gruvearbeideren George Zorbas. Byens to store sønner, med andre ord. Spennende, for dette visste vi ingenting om før vi kom hit.

På tide å se landsbyen, så vi rusler like rett rundt hjørnet for campingplassen.

Vi ser vi på hverandre og gliser. Er det mulig?! Dette hadde vi ikke ventet oss!

Vi er bergtatt og mildt sagt overrasket, begge to, og vi blir selvfølgelig her utover kvelden. Vi koser oss litt ekstra på Patriko café. Og her er det ren skjær livsglede som utspiller seg i solnedgangen, også blant dem som serverer oss på strandpromenaden denne herlige kvelden.

Kelner i solnedgang

En av de glade kelnerne hiver serveringsbrettet til himmels, tar det elegant imot igjen og sjonglerer brettet på én finger, til applaus fra spesielt to av gjestene – Pia og meg.

Det ble et blinkskudd til. Joda, vi må innrømme det, vi har blitt dødsforelsket i nok en liten by i Hellas. Og det herlige er at det går an å reise hit til akkurat denne fredelige perlen med charterfly. Kan ikke sammenlignes med bobil, selvfølgelig, men en skarve hotellseng kan sikkert duge i nødstilfeller.

Vi hører faktisk flere norske stemmer på stranda idag.

En ny dag her i denne vidunderlige landsbyen. Og sultne blir vi også, midt i byforelskelsen.

Det blir god mat og enda mer soling og bading, før vi rusler tilbake til campingplassen for å prate litt med George, Dimitris og eldstemann i huset, Tanos, som er far til Dimitris og onkelen til George.

Denne herlige banden serverer oss sin egen variant av tzatziki, med deres egenproduserte olivenolje, som vi selvfølgelig kjøper med oss en liten kanne av. Må jo ha med oss smaken av Stoupa hjem til Norge. Selvfølgelig!

– Husk å ta den fantastiske sykkelveien som går fra Stoupa før dere drar, sier George ivrig.

Nordmenn med bobil – kom igjen!

Nå ønsker denne engasjerte familien seg besøk av flere nordmenn her på campingplassen. Så kom igjen, kjære venner. Dere vil garantert stortrives!

Når kvelden nærmer seg er vi på plass på stranda igjen. Og fra den høytsvevende Bar 360 nærmest himmelen nyter vi utsikten, og vi er klare for nok en praktfull solnedgang.

Her er det badeliv, barbeinte rusleturer og andre aktiviteter til solar går ned.

Også månen vil ha et ord med i laget.

«ευχαριστώ για μας!» – som betyr «Takk for oss!»

Det er ikke lett å forlate denne campingplassen, som mange kaller den triveligste i hele Hellas. Dette har ganske enkelt vært en fornøyelse!

Ta en titt på dette! Kalogria og Stoupa Beaches fra vinteren 2018:

Preveza neste. Det skal være en flyplass der.

Nå setter vi snuta nordover til Preveza, da Pia skal ta flyet hjem derfra om et par dager.

Seks timer senere svinger vi inn på denne plassen, Kalamitsi Beach Camping Village, som visstnok drives av et eldre ektepar. Hun fra Italia og han fra selveste Albania.

Her på denne plassen er det stille og rolig, bortsett fra den intense skarpe lyden fra de gresshoppelignende dyra oppe i trærne. Hvordan det låter? Se og hør lyden i filmen!

Det er nesten ikke folk, men en og annen svale nyter en dukkert i det praktfulle bassenget.

Vi finner oss til rette med bilen og rusler ned mot stranda, gjennom en avkjølingstunnel laget av bambus.

Her er vi alene! Vi har stranda for oss selv. Behagelig.

Utpå kvelden blir det en tur til campingplassens restaurant, som inviterer til italiensk pizzakveld.

Godt var det. Og gode og pizzamette kryper vi til køys.

Dagen har kommet. Pia skal hjem.

Idag trår Pia til med egg og bacon til frokost. En slags avskjedsgave? Hehe. En virkelig god eggløsning på morgenkvisten, synes nå jeg. Smaker himmelsk – på eksklusiv papp!

Vi nyter noen timer på stranda, før vi rusler opp til heimen og oppsummerer den delen av turen Pia har vært med på, fra Kroatia, til Monenergo, gjennom Albania og så endelig til Hellas. Se praten i filmen, med lurvelevenet fra de små krypene oppe i trærne som «bakgrunnsmusikk».

Takk for følget, Pia! Det har vært herlig å ha deg med. Det blir rart å fortsette uten deg.

Nå skal jeg til Igoumenitsa for å kjøre båt!

Så reiser Globia og jeg til Igoumenitsa, og vi kommer til en knallfin og sjarmerende campingplass, Camping Kalami, ganske tett på kaia der båten går fra i morgen tidlig.

Dette blir en siste smak av deilige Hellas for denne gangen. Nå blir det båt over til Brindisi, og så videre nordover langs østkysten av Italia. Jeg er spent.