Bobilturen går først til Bø, der jeg treffer selveste Geir Svardal, forfatter, journalist og toppturblogger. Vi får oss en kveld ved Bøelva som vi sent vil glemme. Men det stopper ikke der. Så bli med på første del av en annerledesuke med bobilen.
Bli med på enda en spontantur til mitt nærmeste bobilparadis, nemlig Telemark og fjellene i denne vakre landsdelen. Litt for å slippe unna pollenplagene mine, men også for å oppleve siste rest av vinter. Og det blir noen overraskelser underveis.
Etter et par dager på Haukelifjell, og innom Vinjesenteret, går turen videre til Rauland. Og skisentrene står i kø og venter på meg, på komfortkjøreren som ikke en gang har med seg ski. Men for en tur det blir - selv uten ski.
Jeg følger rett og slett pollenvarselet fremfor værvarselet når or og hassel prøver å forkludre våren for meg på Sørlandet. Så jeg tar med meg Globia og reiser spontant til fjells. Og her oppe på Haukeliseter er det godt å være. Veeeldig kaldt, men deilig pollenfritt! Og som en ekstra bonus på veien videre svinger vi innom Vinjesenteret. For en overraskelse!
Midt i en travel marsuke går bobilturen spontant til Helgeroa. Har merkelig nok aldri vært der, så jeg er spent. Og det viser seg at "Hæljeroa" bare er helt praktfull! Så får jeg jammen meg også med meg Mølen og Nevlunghavn, før jeg avslutter tredagersturen i det deilige vårværet ved Norsjø i Telemark.
Fricamping er for mange selve poenget med bobil, rett og slett den optimale frihetsfølelsen. Her er noen gode råd og tips til deg som kanskje enda ikke har våget deg ut på fricampingtur, men har veldig lyst til å prøve. God tur!
Vi skal til Kristiansand for å treffe den unge talentfulle kunstneren Andreas Lian. Han skal nemlig ha en utstilling i vårt Galleri LaVie mot slutten av januar. Og denne gangen…
Vi skriver 29. november når jeg tar turen fra Tvedestrand mot Oslo. Jeg skal inn for å besøke min kjære mor og hedre henne med noen små julekalendergaver. På veien blir det en stopp i Brevik, den lille byen i Porsgrunn kommune. Og nok en gang blir jeg sjarmert i senk av en småby langs den vakre kysten vår.
Turen til Mandal blir bråbestemt utpå ettermiddagen, da Jysk i Mandal har en seng vi trenger. Så da hiver jeg meg i bobilen og kruser nedover i vakker solnedgang. Og klokka blir nærmere halv sju innen jeg svinger inn i denne trivelige lille byen, Norges sydligste.
Det er lørdag morgen, og spontant hiver jeg meg i bobilen for å få med meg en hel dag med godt høstvær. Hvor jeg reiser? Til mitt nærmeste paradis. Telemark. Så da er du hjertelig velkommen til å slå følge på ferden nordover fra Tvedestrand. Jeg får aldri nok av Telemark.