Til vakre Rioja - og ranet i Madrid er nesten glemt. Nesten.

Fra fredelig familieidyll i Torrevieja til gloheit dramatikk i Madrid. Jeg blir rett og slett ranet på åpen gate midt i sentrum av byen. Og dagen etter kommer jeg til vakre Rioja og den fredfulle byen Logroño. For noen kontraster!

Sommer 2016

Da jeg reiser fra min kjære datter, barnebarn og venner etter en snarvisitt innom Torrevieja lurer jeg et øyeblikk på å reise til den lille byen Altea ved kysten, men bestemmer meg for å dra innover i landet for å få litt variasjon. Jeg vil se mer av innlandet av Spania, tross advarsel om at det kan være betydelig varmere.

Det blir noen timers kjøring til Madrid, og da jeg kommer til Camping Osuna ca 8 kilometer utenfor sentrum koker det skikkelig i topplokket. Det er steike varmt, lufta står stille, og temperaturmåleren i bilen viser at det er 43 grader. Ute! Jeg setter på alt jeg har av vifter, og nesten gruer meg til å forlate bilen, for i her inne er det ganske levelig, med viftene på.

Men da jeg går nedover mot metroen renner svetta på en kar som vanligvis svetter minimalt. Det tar 15 minutter å gå til metroen, og 25 minutter senere går jeg av på stasjonen Opera, midt i sentrum av Madrid. Jeg drikker vann i store mengder og rusler rundt i gatene. Jeg får med meg Teatro Real, Plaza Mayor, Palacio Sta. Cruz og fotograferer og filmer kaféer, folkeliv og alt jeg synes er fint å feste til evigheten. Og lite vet jeg mens jeg vandrer rundt at alt dette skulle bli borte for meg et snaut døgn senere.

Her skulle det vært mange bilder fra Madrid…

Sliten av å gå rundt i den ekstreme varmen kommer jeg meg hjem til bilen, og bestemmer meg for å reise til sentrum igjen dagen etter for å få med meg enda mer av denne vakre storbyen. Jeg tenker at jeg vil se mest mulig når jeg først er her, selv om jeg sliter med varmen.

Jeg har vel vært i gatene rundt metrostasjonen Opera en times tid da det skjer. På åpen gate – hundre meter nedenfor der dette bildet er tatt – og med folk rundt meg, blir jeg diskret ”fanget” av to menn som truer meg til å gi fra meg telefonen og det jeg har i lomma av cash. Truslene er alvorlige, og jeg vrenger venstrelomma for sedler og slipper taket i telefonen min. Og der står jeg, en iPhone og noen euro fattigere. Heldigvis tar de ikke sekken min, der jeg har lommeboka, alle kortene og passet. Alt skjer på noen sekunder, og de er borte. Og der verste av alt – ingen rundt meg får med seg hva som skjer.

Da jeg får summet meg finner jeg en Apple-butikk, og får verdens beste service og hjelp der. Og et par timer senere er jeg i gatene igjen for å se mer, med ny iPhone. Uten nett, men jeg har et ekstra simkort liggende i bilen på campingplassen. Heldigvis. Da er jeg på nett igjen ikveld.

Men alt av bilder og film fra igår er borte. Jeg rakk ikke å laste over på mac’en min før ranet skjedde.

Hetesjokk ved Prado-museet

Jeg vil veldig gjerne se Prado-muséet, men får faktisk et lite heteslag i køen. Jeg får hjelp og mye vann, både over meg og i meg, og jeg kommer meg raskt igjen. Kanskje dette også er en mental reaksjon på det jeg opplevde, tenker jeg.

Jeg kvikner til og får også med meg den fantastiske Retiro-parken, før jeg kjenner at nok er nok, og tar metroen tilbake til bilen.

På vei til metroen passerer jeg stedet der det skjedde…litt skjelven, må jeg innrømme.

Denne kvelden er det godt å ha min kjære lille reisepartner Globia å dele den dramatiske opplevelsen med. Få satt ord på det, og vise hvor det skjedde. Fantastisk terapi etter en sånn opplevelse. Takk, Globia!

Dagen etter reiser jeg grytidlig fra Madrid og skal etterhvert møte det fantastisk vakre landskapet i Rioja.

Målet er byen Logroño, som jeg ikke vet så mye om, bortsett fra at jeg har hørt at byen har en bitteliten gammel bydel som er viden kjent for et lite kvartal med trivelige kaféer.

På veien er det mer å se gjennom bilvinduene mens jeg kjører enn det har vært på min Europatur så langt. Endelig litt vakkert og spektakulært landskap. Og typiske spanske hus og landsbyer.

Spontant svinger jeg av veien da jeg kommer til Lumbreras, og jeg manøvrerer meg inn mellom de små, pittoreske murhusene og finner denne lokale kaféen. Og i det kirkeklokka slår 12 inntar jeg en espresso sammen med noen av stedets faste gjester. En spontan og eksistensielt sterk opplevelse, om du forstår, dønn tilstede blant smilende, gode mennesker jeg deler dette magiske øyeblikket med.

Sjekk disse fjellene på veien til Logroño…

Jeg nærmer meg målet for dagen, og blir overrasket da jeg oppdager hvor stor byen er…

Logroño – hovedstaden i vinregionen La Rioja

Jeg kommer til sjarmerende Camping & Bungalow La Playa. Her finner jeg meg en plass i skyggen av noen løvtrær, og kjenner at de ti gradene svalere enn i Madrid gjør meg godt.

Så er jeg klar for nok en byvandring. Over en stilig bru, gjennom et vakkert parkanlegg, der et forelsket par nyter hverandres selskap i skyggen av løvtrærne.

Og så er jeg i byen. Her er det helt stille, og nesten ikke mennesker å se. Jeg stusser litt, og tenker – for en kontrast. Fra gloheit og hektisk storby til en by som regnes som hovedstaden i La Rioja-regionen i nordre Spania, nærmest uten folk i gatene. Her bo det 142.143 mennesker, og byen er et handelssentrum for Rioja vin.

Men da jeg nærmer jeg Calle Laurel hører jeg lyden av glade folk som koser seg. Og her i dette lille kvartalet av byen er det liv!

Det myldrer av folk som nyter et glass vin og god mat servert innendørs eller gjennom lukene ut mot det trange smuget, og i de samme lukene fristes vi med små gourmetretter og tapas i alle former.