Sist jeg var i Stavern med bobil var i januar 2020. Da fricampet min gode venn Kjell og jeg helt nede på bryggekanten. Og for en vintertur det ble! Men nå er det sommertur til Stavern som gjelder. Så blir det jammen meg en snekketur også.

17. august 2021

På veien mot Stavern svinger jeg av E18 for å ta en liten titt på det mange betegner som den vakreste rasteplassen langs E18, nemlig Østerholtheia rasteplass.

Like fin både sørover og nordover. Et perfekt hvilested når man er på langtur på Sørlandet.

Stavern – takk for sist!

Nå er det Stavern for alle penga. Og her treffer jeg mine gode bobilvenner Tove og Kjell. Sist Kjell og jeg var i Stavern sammen med bobilene våre var i januar 2020. Om vi koste oss?

Men nå tilbake til en deilig augustdag i 2021.

Siden Kjell har fast båtplass her kan han stå med to biler inne på båtforeningens område. Så da er det også plass for heldige meg for anledningen.

Besøke Stavern med bobil? Sjekk Solsiden bobilparkering.

Når vi rusler oss en tur til Skipperstua for en matbit er det litt småkald vind og fare for regnvær. Men skitt au. Hvem bry seg om været, når selskapet er så trivelig.

Og vi har ikke sitter her lenge når «Men in Black» dundrer forbi oss, med sine rytmer og trommevirvler, anført av en vakker tamburmajorinne.

Joda, det skjer noe spesielt her i Stavern denne kvelden. Folk strømmer ned til kaia for å ta imot «Sommerskuta» som skal ankomme byen før det blir mørkt.

– Vi skulle vært utpå med båten kveld, men det er kaldt utpå der, så vi drøyer det til i morgen tidlig, for da er det meldt bedre vær og mindre vind, melder kaptein Kjell bestemt, som egentlig klør i fingre og tær etter å komme seg på sjøen med sin nyrestaurerte snekke. Så da gleder vi oss heller til i morgen.

Vi slurper i oss siste rest av gode drikkevarer, knepper jakkene våre godt igjen og rusler etter folkemengden ned til kaia.

Statsraad Lehmkuhl – velkommen til Stavern!

Og der kommer skuta! Norges største og eldste skoleskip snegler seg inn i sundet i den vakre skumringstimen, til vill jubel fra lokalbefolkningen og alle oss som er her på besøk.

Akkompagnert av trommevirvlene til «Men in Black» går det av noen kanonsalutter som velkomsthilsen. Det er tross alt selveste statsråden som kommer på besøk!

Det stolte skoleskipet legger seg etterhvert på svai, mens vi rusler litt småkalde, men glade og fornøyde tilbake til våre gode og varme bobiler.

Vi våkner til enda bedre vær og ser at statsråden ikke har reist. Så da er det bare å gjøre seg klar til snekketur. Gleder meg!

Vi tøffer oss ut fra brygga, og jeg nyter turen fra første meter. Det er noe helt spesielt med det å ferdes på sjøen i denne vakre skapningen av en trebåt, som Kjell har brukt utallige pandemitimer på å restaurere, fra nærmest et vrak til det smykket vi skal på tur med idag. Du er god, Kjell!

Det virker som kapteinen er like fornøyd som oss andre ombord. Og i smårask snekkefart nærmer vi oss skuta som vi skal følge et stykke ut på sin videre ferd.

Statsraad Lehmkuhl ble bygget i 1914, og allerede på 1020-tallet ble båten et skoleskip.

Ikke rart bergenserne er stolte at dette skipet, spesielt nå som byens fotballag sliter med å holde seg flytende.

Kokka nærmere seg elleve, og statsråden er klar for å seile videre mot Arendal.

Vi slår følge, noe vi ikke er alene om, for her er det flust med båter i alle typer og fasonger som også vil være med.

Etterhvert tenker vi at den stolte skuta vil klare seg på egenhånd på sjøveien videre sørover, så vi snur og snekker oss hjemover igjen.

Litt utpå ettermiddagen kommer også Pia til Stavern for å bli med på en tur med snekkesmykket til Kjell. Og når vi i herlig solskinn nærmer oss Citadelløya og Stavern Fort tar vi beslutningen.

Vi må se nærmere på dette fortet, som har sin opprinnelse helt tilbake til 1600-tallet.

Vi fortøyer båten på en liten brygge på sørsiden av øya, og Karoline, Tove, Pia, Kjell og jeg rusler oppover mot fortet, som ble en viktig base for Tordenskiold og hans flåte under den store nordiske krigen fra 1709 til 1720.

Under den samme perioden ble fortet et sentralt punkt for sjøtrafikken til og fra Danmark. Utrolig spennende historie.

Ryktene sier også at det spilles teater hver sommer i Krutthuset her på øya.

Se på dette! Bare å nyte…

Jeg må innrømme at jeg er litt rørt og beveget av det jeg opplever når vi rusler tilbake til snekka. Sterke saker for en følsom sjel.

Så folkens, besøk Stavern! Denne byen med de vakre omgivelsene har så uendelig mye å by på av spennende historie, unike kulturopplevelser, et yrende og kreativt kunstnermiljø, flotte gallerier og mange andre særegne severdigheter. Og ikke minst den fantastiske skjærgården.

Men nå skal vi tilbake til brygga og bobilene for en liten pust i bakken.

Vi unner oss nok en deilig matopplevelse på Skipperstua, før vi rusler en tur innom Kjells søster Nina, som bor her i byen. Veldig koselig, Nina!

Takk for et par herlige dager og godt selskap i denne perlen av en by, Karoline, Nina, Tove og Kjell! Gleder oss til neste gang.

Les mye mer om Stavern – kunstnerbyen ved havet!

Kommer du med bobil kan du parkere på Solsiden bobilparkering. Nærmeste nabo, Solsiden restaurant, skal være knallbra. Jeg så også at det har kommet en parkeringsmulighet for bobiler rett før du svinger inn til Solsiden. Det er forøvrig dyrt å parkere for et helt døgn på parkeringsplasser mot betaling, men har du en liten bybobil kan du være heldig å få plass i enkelte av gatene der det ikke er forbudsskilt eller det kreves betaling.

Se filmen fra turen til Stavern her…

Snart på tur igjen. Følg med!

Se alle turene fra start til mål her!
Se filmer fra alle turene her!

Følg meg gjerne på Facebook!