Det er over tre år siden min gode bobil- og toppturvenn Geir Svardal og jeg besteg Bryggefjell i Telemark. Nå er vi endelig på tur igjen, og denne gangen er det Lubergtoppen som skal få besøk. Og fortsatt i Telemark, noe av det vakreste landet vårt har å by på.
6. juli 2025
Geir og jeg får klemt denne turen inn mellom mine besøk i vakre sørlandsbyer, Og været spiller på lag når jeg triller innover fra Kragerø mot Telemark og Villmarkseventyret, campingplassen som ligger mellom Drangedal og Lunde. Planen er å nyte kvelden og overnatte på denne unike plassen til i morgen.
Det tar bare en snau time å kjøre fra E18 til Villmarkseventyret.
Jeg ankommer denne særegne og «ville» plassen litt utpå ettermiddagen, og etter instrukser fra Geir tar jeg grusveien videre forbi det lille servicehuset du ser på bildet. Ja, dette er noe for seg selv, bobilvenner. Jeg får umiddelbart den herlige følelsen av fricamping.
Litt praktisk info. Der du velger å stå parkert for natta finner du en QR-kode for vippsbetaling. Kun kr 220,- pr døgn. Prisen inkluderer bruk av nytt servicebygg med toalett, vannpåfylling og tømmestasjon. Dusj koster kr 20,- og betales med vipps på stedet.
Se og les mye mer om Villmarkseventyret her!
Etter to minutter innover grusveien ser jeg bilen til herr Svardal, fint parkert helt nede ved kanalen.
Ah! Dette er jo perfekt!
Geir har allerede vært her noen timer, og når jeg kommer er vi ikke seine med å gjøre klar til litt mat.
Noen sekunders mental «matkrise» oppstår når jeg forteller at jeg har glemt å kjøpe min andel til fiskesuppegryta. Men hva gjør vel det når både Svardal og Vie har mye annet snadder i kjøleskapet 🙂
Geir rigger istand den geniale bålpanna si, og varmer det lille vi har av suppe.
Det blir mange gode historier, mye latter, LITT fiskesuppe, skinker, kylling og godt brød – og noen glass med et naturlig rødvinsvalg på en tur som denne.
Så blir det på med hatten for oss begge, for å holde de aller minste dyra med vinger unna håret. Og Geir velger å dekke ansiktet også. Hehe – artig! Og mye styr på grunn av én knott, spør du meg. Eller kanskje det var fem av dem.
Det blir en nydelig kveld, dagen før den STORE styrkeprøven. Og da snakker jeg for meg selv, for jeg er nok dårlig trent.
God morgen! Vi starter ekspedisjonsdagen med å smøre matpakker og fylle termosene våre med varm kaffe. Så fyller vi selvfølgelig vannflaskene med iskaldt vann.
Bare snaue ti minutter unna campingen kommer vi til denne parkeringsplassen. Et skilt forteller oss at det ikke er lov å campe her, men det skal vi heller ikke, selv om det kan være fristende for mange etter en tur som denne.
Her finner vi en infotavle, med kart over området og løypa vi skal gå.
Geir er litt mer forberedt på hva som venter oss enn meg, og kan fortelle meg at vi skal legge bak oss 390 meters stigning før vi når varden på toppen. Puh, tenker jeg, og henger meg på den erfarne toppturkompisen min, som strener avgårde i normal turfart.
Jeg henger meg på så godt jeg kan, og jeg merker raskt at godeste Geir sakker farten og etterhvert tilpasser seg mannen bak, som kanskje ikke har dagsformen inne for selv en middels krevende løype som denne.
Her kan du se mye mer om denne turen på Geirs eminente blogg bobilbasecamp.no.
Her finner du alt du trenger å vite om Lubergløypa.
Og her, på Snåkåli, ber jeg om første hvilepause, bare etter 19 minutters gange.
Litt vann, og jeg merker at pulsen roer seg overraskende fort. Så kanskje jeg ikke er i så elendig form allikevel?
Så hjelper det veldig på humør og motivasjon at skapninger som dette smiler til meg langs den meget godt merkede stien.
Så begynner det å bli en del tilbakelagte høydemetre, og utsikten er jo bare vidunderlig! Og langt der nede kan du se det lille vannet Hestefjelltjørna, som vi nesten sneiet innom på vei oppover.
Etter hvert flater det litt ut, og jeg får henta inn pusten igjen. Men igjen, turkompisen min er veeeeldig snill og tålmodig.
På slutten av løypa går det litt opp og ned – og opp igjen…
…før vi endelig ser varden. Puh. Herlig!
Vi har besteget Lubergtoppen!
Selveste målet for toppturen fortjener et lite kyss fra en sliten, men lykkelig «fjellklatrer».
Takk, Geir, for at du dro meg ut av sofaen og komfortsonen og fikk meg med på topptur igjen. Og helt ærlig, tross den fysiske utfordringen, mentalt har jeg gledet meg stort til turen.
Vi nyter utsikten, prestasjonen, en god prat og matpakkene våre, før vi starter på turen nedover igjen.
Men først noen flere bilder. Her er beviset. Luberg er besteget. Og Geir skriver oss selvfølgelig inn i gjesteboka.
Nedoverturen er ubeskrivelig vakker, som du ser.
Så må jeg innrømme at det er antydning til krampe i venstrebeinet mitt, når vi endelig ser bobilene våre foran oss. Men det går fort over. Så kanskje denne kroppen er i brukbar stand allikevel, tross alt.
Takk for turen, Geir! Godt å dele den kalde Solo’n din, før vi reiser hver vår vei, etter nok en topp topptur. Gleder meg stort til neste gang. Og forhåpentligvis blir det en årlig tradisjon.
Sjekk enda flere detaljer og nyttig info om turen på Geirs blogg bobilbasecamp.no.
Er du toppturentusiast, eller liker å gå turer i vakker natur og bruke bobilen som basecamp, nyt bloggen og alle turtipsene til Geir. Klikk på bildet under…
Se filmen fra turen til Luberg her…
Hør på denne vakre låta om Telemark, laget for anledningen…
Nå er det Sørlandet som igjen kaller. Følg med!
Se alle turene mine fra start til mål her!
Se filmer fra alle turene her!
Bestill boka VIE VEIER TIL SOMMERNORGE her!
En stor takk til min bobilforhandler MobileZentrum, som har forstått hvor viktig det er for oss aktive bobilfolk å ha forhandleren vår i ryggen hvis noe skjer underveis på reisen.
