Til Lofoten for å treffe ildsjeler som brenner. Som midnattssola.

Det er en stor opplevelse å få reise rundt i bobil og oppleve fantastiske steder, storslått natur og magisk nordlys. Men det som er enda sterkere er å treffe folk som brenner av hele sitt hjerte, og våger å bryte opp fra stress, kjas og mas og flytte fra storbylivet. Til Lofoten, for eksempel. 

16. april 2020. Fra en tur i 2017.

Jeg har besøkt Lofoten med bobil tre ganger, og på to av turene har jeg kommet til Lofoten fra Harstad, både i 2017 og 2018. Bli med meg på besøk til Kine og Frode, som fulgte drømmen om å flytte til verdens vakreste øyrike. I oktober 2016 gikk flyttelasset avgårde fra Oslo til Vestresand, ei bittelita bygd på Vestvågøy.

Jeg var skikkelig spent på hvordan det gikk med de to da jeg skulle besøke dem året etter at de flytta. Så hadde jeg også noen spørsmål. Som for eksempel hva som får to ektefødte søringer til å flytte fra storbyen til ei lita bygd i Lofoten. 

Morgendis i Svolvær.

Turen inn i Lofoten var spektakulær og vakker, akkurat som jeg husket fra turen i 2015. Den gangen kjørte Pia og jeg nordover fra Moskenes.

Pia og jeg besøkte vidunderlige Henningsvær i 2015.

Det ble en enorm gjensynsglede fra min side, for bare det å se de majestetiske, stupbratte fjellene som forsvinner i havet gir meg gåsehud og fukt i øyekroken hver eneste gang.

Og plutselig var jeg fremme på Vestresand hos Kine og Frode. 

Paret fra Oslo som fulgte livsdrømmen

– Vi skal ut på en øy som heter Sandøya, smilte Frode lurt. Nærmest før jeg hadde parkert steg Kine og Frode inn i bobilen min med en stappfull nistekurv.

På veien utover mot øya fortalte Frode at Sandøya og Borgvær var to av de eldste fiskeværene i Lofoten. Og her ute på disse øyene bodde det hundrevis av folk i gamledager. 

Jeg skvatt til da vi kom til denne moloen. Kunne man kjøre over her da?

– I gamledager fantes ikke denne moloen. Da måtte man ro over eller gå da det var fjære, forklarte Frode. Vi kom oss helskinna over til Sandøya og svingte inn en enda smalere vei. Og så inn på tunet til Steinar Anfindsen.

Steinar tok hjertelig imot oss.

Steinar ønsket oss velkommen til dette praktfulle stedet hans her ute på Sandøya. Og det var tydelig at det var noe Frode gledet seg til å vise meg.

Rett rundt hjørnet bak låven åpenbarte dette seg. Wow!

Steinars grotte, et praktbygg satt opp med egne hender.

Denne grotta er Steinars livsverk. Et lite, særeget og meget solid rede som har vidåpne øyne rett ut mot havet, bygget av flere millioner år gammel stein fra Steinars egen grunn.

Her kan man invitere til jubileumsfeiring.

Vi gikk inn, og enda et «wow» kom ut fra min nærmest målløse munn. Kine og Frode pakket ut maten, og lunsjen var klar. 

– Vel bekomme!

Tenk deg å få servert lokal ost, grisepølse, hval og hjortekaker i disse omgivelsene.

Nærmere himmelen (og havet) er det ikke mulig å komme!

Steinar fortalte at Kine og Frode leide en leilighet i feriene sine gjennom fire år i låvebygningen hans, før de rett og slett like gjerne flytta hit.

Hvordan ble det Lofoten på dere, Kine og Frode?

– Det startet med at da vi ville gifte oss i 2010 fantes det ikke en eneste ledig ambassade rundt i verden som ville ta imot oss. Vi søkte i Roma, Japan, overalt! Og det skulle være på selveste St. Hansaften. Så tenkte vi – hvor er det vi alltid har hatt lyst til å reise? Jo – til Lofoten, fortalte Frode, langt over middels engasjert.

– Så tok Kine kontakt med tinghuset i Svolvær, og der var det ledig! Det ble bryllup i Svolvær, selv om ingen av oss hadde vært her i Lofoten før. Vi hadde ingen tilknytning hit.

Etter bryllupet dro Kine og Frode opp til Lofoten på ferie hvert eneste år, og de siste fire åra på Sandøya her på Vestresand. Steinar hadde akkurat lagt ut en nyoppussa leilighet til leie, og paret fra Oslo var de første som bestilte.

– Så dro vi og feira St. Hansaften her på Sandøya. Og etter det har vi reist hit syv ganger på fire år, smilte Frode, som fortalte at han og Kine underveis tenkte at en vakker dag skulle de flytte hit. For her fant begge to ro i både hode, kropp og sjel. 

Tettere på storslått natur og dyreliv kommer du ikke!

– Oslolivet ble for urolig for oss, med mye støy og stress. Så vi bestemte oss for å reise hit 17. mai i 2016 for å sondere litt. Og da lokalbefolkningen her veldig gjerne ville at vi skulle komme, da var valget enkelt. Et hus kom på plass, og vi solgte boligen i Oslo, pakka sammen alt vi hadde, og flytta hit i oktober samme året.

Om sommeren går sola aldri ned her i Lofoten.

Det driftige paret ligger ikke på latsiden. Kine har startet med gravstell på abonnementsbasis, og har mange fornøyde kunder. Sjekk gravpasserne.no. Og både Kine og Frode er engasjert i formidling av utleieboliger til turister som vil besøke Lofoten. Sjekk lofotenvacation.com.

I tillegg engasjerer de seg i lokalmiljøet og jobber for å skape enda bedre levevilkår for bygda de har blitt så glad i. Og lokalbefolkningen har tydeligvis tatt hjertelig imot Kine og Frode også. En herlig historie.

Og for en opplevelse det var å komme hit! Jeg krøp til køys her ved sjøkanten med et ekstra bredt smil om munnen.

Så våknet Globia og jeg til nok en dag med sol, her tett på den vakre sandstranda.

For et landskap! Bobilen min står rett nede ved stranda på bildet.

Nå var det på tide å reise, hvis jeg skulle rekke fergen fra Moskenes ikveld. Og jeg tenkte at det var fint å reise litt tidlig på ettermiddagen for å få tatt noen fine bilder mens det ennå var dagslys.

Så ble det en bedre middag på Lanternen i Reine i den vakre skumringstimen, før jeg tok fergen fra Moskenes til Bodø. Nok en tur til fantastiske Lofoten var tilbakelagt.

Det blir garantert ikke den siste. Gleder meg hemningsløst til neste tur!

Se mer om turer til Lofoten på Geir Svardals nettsted bobilbasecamp.no

Se alle turene fra start til mål her!
Se filmer fra alle turene her!

Følg meg gjerne på Facebook!

Dette innlegget har 2 kommentarer

  1. Jeg er født og oppvokst på Myrland/Flakstadøy.Etter mange år hjemmefra,oppdaget jeg Lofoten og hvor vakkert det egentlig er.Jeg tenkte ikke over det før.Jeg anbefaler mine venner her i Oslo,å dra til Lofoten.Og alle har lyst til det.Før vi solgte barndomshjemmet,leide vi ut til mine kollegaer om sommeren.Og de kunne ikke skjønne at jeg hadde flyttet fra det fantastiske stedet.Og det er jo god reklame.

    1. Hei Anne-Marie! Takk for melding. Ja, man blir ofte «husblind» for magien der man selv bor. Men så finta du gjenoppdaget hvor fantastisk Lofoten er. Ønsker deg en herlig sommer!

Legg igjen en kommentar

Close Menu