Etter tre herlige dager i mektige Roma går turen nordover igjen. Det nærmer seg hjemreise. Men først innom den lille klippebyen Pitigliano og de varme kildene i Saturnia. Så deilig var det at det ble et sjeldent bad på gamle Vie. Årets første – i november!
Italia høsten 2016
Etter mange oppfordringer og tips må bare den lille byen Pitigliano besøkes. Rundt 16 mil å kjøre fra Roma, så er Globia og jeg fremme…
Klippebyen Pitigliano – som meislet ut i tuffstein…
Og så åpenbarer dette seg. Wow! Synet av de eldgamle husene som klynger seg sammen og danner den lille byen på denne klippen skaper forventninger.
Og spent beveger jeg meg inn i byen…
Jeg kommer litt sent på dagen, så jeg starter med en lunsj på denne kaféen på torget, akkompagnert av fuglene som hele tiden kretser rundt bymurene.
Pitigliano blir kalt «Det lille Jerusalem» på grunn av alle jødene som en gang i tiden flyktet hit fra Vatikanstatens mindre tolerante atmosfære.
Et par timer og en del bilder senere tenker jeg at det er lurt å finne et sted for natta, og heller reise tilbake og se mer av byen i morgen. Og fra veien ser jeg dette. Dramatisk og spektakulært…
Plassen jeg finner på nettet heter noe så enkelt som Argicampeggio Poggio del Castagno.
Dette er visstnok en liten gård som drives hundre prosent biodynamisk, i følge hjemmesiden. Og etter 8 kilometers biltur fra Pitigliano svinger Globia og jeg inn en trang gårdsvei og kommer til den strålende damen Carla Petrotta, som har drevet dette stedet i 35 år sammen med sin mann, og de siste 25 årene også med camping.
– Vi har aldri før hatt besøk av nordmenn, forteller Carla, og viser med et stort smil at hun setter pris på besøket fra Norge.
– Utrolig, tenker jeg, for denne plassen ligger jo så fint til i forhold til alle severdighetene i området her.
Mellom kastanjetrærne finner jeg meg en plass. Alene.
– Ikke helt alene, smiler jeg, og ser bort på vesle gode Globia, som nyter synet av fargerike høstblader gjennom frontruta.
Dagen etter går turen innom Pitigliano igjen for å se mer. Men først stopper jeg hos vinhandler Cesare, som har denne utsikten fra butikken sin…
Cesare forteller meg litt om vinene fra distriktet, og jeg kjøper med meg et par flasker med edle «Poggio al Tufo»-dråper.
Så en liten runde til i de trange smugene, for å se om jeg gikk glipp av noe i går…
Denne lille landsbyen med de trange snirkelsmugene fascinerer meg, og jeg tar meg selv i å gå de samme gatene flere ganger. Men vil du oppleve mer, ta en tur til nabobyene Sovana, Saturnia, Marsiliana, Talamone og Grosseto. I disse byene finnes det blant annet rester etter flere etruskiske gravfelter. I Grosseto er det også et flott etruskisk museum.
Les mer om flere spennende Toscanabyer her på reisdit.no
Så om det er fort gjort å se lille Pitigliano er det mye spennende å se rundt i området her. Og vil du bo midt i smørøyet og ta dagsturer anbefaler jeg deg å bo hos Carla.
Nå er det Therme di Saturnia som gjelder, det siste stoppestedet i Toscana for denne gangen.
Therme di Saturnia – en varm og god høstopplevelse
Apropos varme anbefalinger. Kildevannet her på Cascate del Mulino holder 37,5 grader konstant. Og for første gang på turen rundt i Italia er det på med badebuksa! For det har ikke vært særlig til sommervarme på denne turen. Tre dager i shorts, og kun to dager i min nye sandaler sier det meste. Og om nettene har jeg hatt på varme i bilen. Men nå venter en 37,5 graders naturlig varmekilde på den småkalde kroppen min…
Ubeskrivelig behagelig, og nærmest som å sitte i et boblebad, men jeg bruker litt tid til å vende meg til den svake, men merkbare eimen av svovel. Jeg blir sittende i dette deilige terapivannet i en hel time, før jeg pakker sammen badesakene og reiser til nærmeste campingplass, Area Sosta Camper Alveare Del Pinzi, snaue tre minutter å kjøre og drøye 15 minutter å gå fra kildevannsbadet.
Plassen ligger fint til midt mellom badet og byen Saturnia. Jeg henger badebuksa til tørk og tar beina fatt opp en smal sti for å se byen før det blir mørkt.
Men det skal jeg nesten ikke rekke…
…for det blir bråfort mørkt. Jeg setter meg ned for en stund på denne kaféen, rusler så litt rundt, før jeg setter på lommelykta på iPhonen og går stien ned igjen til campingplassen. I svarte natta.
Tilbake til Toscana? Ja, ingen tvil!
En ny dag, og reisemålet for dagen er byen som hvert eneste år arrangerer verdens største barnebokmesse. Gjett hvor.
På vei nordøstover dukker byen Montemerano opp i horisonten. Og tanken på alle de fine plassene og byene jeg ikke har besøkt her i Toscana streifer meg et par sekunder. Jeg må tilbake igjen.
Se filmene fra turen gjennom Europa sommeren 2016 og turen til Italia høsten 2016 her.
Her kan du se reiseruta sydoversommeren 2016, del 1.
Her kan du se reiseruta nordover sommeren 2016, del 2.
Se alle turene fra start til mål her!
Se filmer fra alle turene her!
