Du kan komme deg til Vilnius på snaue to timer med fly fra Gardermoen, men det er noe helt spesielt å komme hit med bobil. Og når vi atpå til kan ha bobilen på en herlig plass bare fem minutter unna gamlebyen, da er det stas å være bobilgjest i Vilnius!
August 2018
Fra badeliv og strender i verdensklasse (!) på vestkysten av Latvia og Litauen reiser vi nå østover og inn i landet for å besøke Vilnius, byen mange nordmenn reiser til med fly, ofte på romantiske helgeturer. Og nå skal vi dit med bobil!
Etter tre og en halv time og drøye 33 mil på superfine veier svinger vi inn i hovedstaden til Litauen. Og allerede på vei inn i sentrum skjønner vi at dette kommer til å bli nok en sterk og enestående middelalderbyopplevelse.
Vilnius – Litauens vakre hovedstad
GPS’en fører oss inn i smågater og nesten ufremkommelige smug belagt med brostein. Men omsider svinger vi inn her…
Inn her skal vi! Akkurat nå er dette mer en kjerrevei enn en kjørbar bygate, og etter et par hundre meter i sneglefart svinger vi inn til Downtown Forest Motel & Camping. Jeg var lur og ringte og bestilte plass igår. Og godt var det, for her er det bare fem-seks bobilplasser.
Vi har kommet til et fantastisk sjarmerende sted, så tett på gamlebyen det er mulig å komme. Bare fem minutter å gå, så er vi der.
Dette er en skikkelig urban plass som består av både motell og camping. Rett foran bilen vår er det en liten gressplen med plass til åtte-ti telt, og det er både ungdom, familier og eldre som bor her, både i teltene og på motellet. Her kommer vi til å trives!
I bakgården finner vi trivelig uterestaurant og pub, som visstnok er et meget populært treffsted for bydelens befolkning.
Vi lager oss litt mat, og – eller rettere sagt – Pia lager oss litt digg mat, før vi rusler den korte stubben over en av de syv bruene inn til Užupis, bydelen som idag faktisk erklærer seg som egen republikk!
På alle bruene over til Užupis har folk i flere generasjoner skapt symbolske bånd for evigheten med hengelåser. Og Pia finner en vakker og romantisk lås fra 1930!
Velkommen til republikken Užupis!
I 1997 erklærte innbyggerne i Užupis sin uavhengighet, og republikken har til og med sitt eget flagg, sin egen valuta, president, grunnlov og en liten armé på 12 mann!
Her kan du lese den befriende grunnloven til Užupis:
- Alle har rett til å bo ved elven Vilnele og elven Vilnele har rett til å renne ved siden av alle.
- Alle har rett til varmt vann, oppvarming om vinteren og et tegllagt tak.
- Alle har rett til å dø, men det er ingen forpliktelse du har.
- Alle har rett til å gjøre feil.
- Alle har rett til å være enestående.
- Alle har rett til å elske.
- Alle har rett til ikke å bli elsket, men det er ikke noe du må.
- Alle har rett til ikke å være viktige eller å forbli ukjent.
- Alle har rett til å være late eller ikke å gjøre noe.
- Alle har rett til å elske noen og ta vare på en katt.
- Alle har rett til å ha en hund inntil en av dem dør.
- Alle hunder har rett til å være hunder.
- Ingen katter er forpliktet til å elske sin eier, men må hjelpe eieren i vanskelige tider.
- Alle har noen ganger rett til ikke å vite at man har forpliktelser.
- Alle har rett til å tvile, men det er ingen forpliktelse.
- Alle har rett til å være lykkelige.
- Alle har rett til å være ulykkelige.
- Alle har rett til å tie.
- Alle har rett til sin tro.
- Ingen har rett til å utøve vold.
- Alle har rett til å innse sin egen ubetydelighet og sin egen storhet.
- Ingen har enerett på evigheten.
- Alle har rett til å forstå.
- Alle har rett til ikke å forstå noe.
- Alle har rett til å være av forskjellige nasjoner og raser.
- Alle har rett til å feire eller ikke å feire sin bursdag.
- Alle må huske sitt eget navn.
- Alle har rett til å dele det de eier med andre.
- Ingen har rett til å dele det de ikke eier.
- Alle har rett til å ha brødre, søstre og foreldre.
- Alle kan være frie.
- Alle er ansvarlige for sin egen frihet.
- Alle har rett til å gråte.
- Alle har rett til å bli misforstått.
- Ingen har rett til å gjøre en annen person til den skyldige.
- Alle har rett til å opptre personlig overfor andre.
- Alle har rett til ikke å ha noen rettigheter.
- Alle har rett til ikke å være redde.
Ikke overvinn noen.
Ikke forsvar deg.
Ikke gi opp.
Det er grunnloven sin, det! I 2001 ble en statue av en engel som blåser i en trompet avduket på torget, og statuen er et symbol på den kunstneriske friheten til bydelen. Herlig. Dette liker jeg!
Men nå skal vi ser mer av gamlebyen i Vilnius. Slå følge!
Allerede så vidt inne i den gamle bydelen støter vi på de første sjarmerende smugene og restaurantene.
Vi havner etterhvert på Rådhusplassen. Her er det et yrende folkeliv.
En aldri så liten ruslepause gjør seg i varmen. Skål!
Så forlater vi Rådhusplassen og beveger oss innover i gatene …
Som klistret på kirkeveggen finner vi denne trivelige restauranten. Her går den hellige ånd og de edle dråper hånd i hånd.
Kontrastene er store, fra slitne fasader med leiligheter der folk pynter så godt de kan, til storslåtte kirkebygg som Vilnius-katedralen.
Vi rusler gjennom en av byens mange vakre parker til det blir mørkt.
Og da vi går over brua vi kom fra tidligere idag er det nesten bekmørkt …
… men masse liv i bakgården på Downtown Forest. For en herlig dag i Vilnius!
En ny dag, og vi trår til og kjøper med oss et lite minne av en av kunstnerne i byen.
Her i Vilnius er det få gågater, men Pilies Gatve er ganske bilfri, med fristende, trivelige serveringsteder som perler på en snor.
Vi setter oss ned og tar en kaffe på dette stedet, og vi spør den blide servitøren om hva vil skal spise på kvelden hvis vi vil smake noe som er typisk for Litauen. «Cepelinai!», kommer det spontant, og vi lover henne å komme tilbake når vi er klare for middag.
I mellomtiden nyter vi en bedre lunsj bestående av kyllingsalat og kyllingvinger i et av de trange. koselige smugene som det er så mange av i denne byen.
Det som er så herlig med Vilnius er at vi føler at vi kan rusle rundt uten at vi MÅ se spesielle ting, men heller bare ta inn stemningen, luktene og de små detaljene, sette oss ned å nyte god mat og godt å drikke. Det er en herlig avslappet energi i denne byen.
Det er selvfølgelig flust med enestående severdigheter, mektige bygninger og flotte parker over alt i byen, men dette er også en by stappfull av luksuriøse biler.
Et paradoks og tankekors. Pia får høre av en flink dame på et spa i byen at hun tjener 3.500 kroner i måneden. En helt vanlig lønn for en gjennomsnitts arbeider i Litauen. Men hvem er alle de som kruser rundt i dyre biler? Det er tydeligvis en enorm forskjell på rik og fattig her i byen, og Litauen generelt. For her er de fleste tjenester vanvittig billig, mens klær og andre kommersielle produkter har nesten samme prisnivå som hjemme i Norge.
Cepelinai til middag – et naturlig førstevalg
Timene forsvinner når man har det fint, og vi er plutselig klare for middag. Pia velger seg lammeskank, mens jeg trår til med Cepelinai – Litauens nasjonalrett.
Jeg er langt over gjennomsnittet glad i poteter, men dette blir for mektig for meg. Retten består av en seig potetmasse som er vanskelig å svelge, fylt med en liten klump med malt kjøtt. Dette var ingen innertier, selv for meg som stort sett elsker alt jeg blir servert. Sorry, Litauen! Kanskje jeg prøver meg på retten igjen neste gang jeg kommer. Jeg brukte tross alt noen år på å like lutefisk. Og idag elsker jeg det!
På tide å rusle hjem igjen til bobilen. Jeg er ikke direkte god og mett, men veldig fornøyd med alt annet denne vidunderlige byen har vist oss.
Når vi nærmer oss Užupis er det bare å følge månen hjem til Downtown Forest. For en dag!
Takk for oss, Vilnius, byen som også kalles Prahas lillesøster og det neste Berlin. I tillegg er det jo en helt klar fordel at Vilnius er en av Europas billigste storbyer.
Vi kommer tilbake, enten med bobil eller fly. Helst bobil, selvfølgelig.
Les mye mer om Vilnius her på reisdit.no
Nå er vi klare for selveste Polen. Bli med videre!
Se kart over reiseruta gjennom Øst-Europa her.
Se filmene fra turen i Øst-Europa her.
Se alle turene fra start til mål her!
Se filmer fra alle turene her!
