Været er vidunderlig og sola steiker fra nærmest skyfri himmel når jeg smiler meg gjennom vakkert landskap nordover mot Nissedal. Men denne gangen har jeg ikke helt blanke ark. Jeg har nemlig fått et par tips som skal vise seg å overgå alt jeg har av forventninger. For Telemark leverer – i 25 varmegrader i høstmåneden september!

12. september 2021

Det er godt å sitte bak rattet igjen, og jeg har ikke kjørt langt fra Tvedestrand før gåsehuden melder seg.

Dette er så fint! Vakkert fra første kilometer på veien mot Telemark. Og etter en liten handlestopp i Åmli dukker plutselig Pan Garden på venstre side. Jeg bråsvinger av veien og triller nedover mot vannkanten.

Dette seilet forteller at det er plenty med spennende aktiviteter å ta seg til her, ihvertfall i høysesongen. Det viser seg at Pan Garden består av både hotell, restaurant og campingmuligheter for både vogner og bobiler.

Når værgudene byr på heit sommervarme i september, da er det bare å nyte at det er romslig med plass på de mest idylliske stedene langs denne veien. Perfekt tid på året å ferdes med bobil, spør du meg!

Men nå skal jeg videre. Nissedal er målet.

Etter noen smellvakre mil kommer jeg til det lille tettstedet Treungen. Tipset jeg har fått fører meg til venstre rett før den smale brua over til Treungen sentrum. Og her dukker det opp et skilt som gjør meg nysgjerrig. «Rockshop».

Jeg triller innover mot et gammelt vanntårn, og tenker at her må det ha vært jernbane en gang i tiden. Og under teltduken foran vanntårnet treffer jeg en trivelig danske.

Kent ønsker meg hjertelig velkommen, og er veldig nysgjerrig på hva jeg holder på med. Vi titter på bloggen min og på mine mer kunstneriske arbeider. Den hjertelige dansken forteller at han har drevet steinindustri rett borti veien her i mange år, der man nå finner Z-museet.

– Dette vanntårnet fra 1912 ble brukt til å fylle vann på damplokomotivene, og helt frem til 1967 var det 9 jernbanespor på dette området, forteller Kent.

Idag er det gamle vanntårnet et unikt steinsenter, med mengder med smykker, steiner i alle fasonger og spennende krystaller i to etasjer i vanntårnet.

Denne kunnskapsrike steinsentersjefen forteller meg villig vekk om jernbanen og Treungens spennende historie. Les mer her på Wikipedia.

Kent forteller også at han har levert svære installasjoner til offentlige miljøer i mange år, blant annet kulerunde steiner omslynget av rennende vann. Og en av steinene står i Treungen sentrum. Så da sier jeg «takk og på gjensyn» til Kent, og triller inn til Treungen for å titte på den unike steinkula på to tonn som Kent og teamet hans har installert.

– Fantastisk inspirerende å treffe deg, Kent! Vi ser hverandre snart igjen. Kanskje allerede når vi åpner galleriet vårt i i Tvedestrand i oktober.

For en effekt! Vannet som pipler opp på toppen av steinen omslynger kula på en magisk måte, og bare forsvinner i bakken. Se filmen!

Nå er det på tide å trille videre nordover langs Nisservannet. Målet er Fjone, uten at jeg egentlig vet hva som møter meg. Men for en praktfull kjøretur!

Underveis dukker de hvite strendene opp, som jeg har hørt rykter om. Dette er bare nydelig. Nisser møter meg blikk stille og speilblank rundt hver sving.

Veien blir smalere og smalere, og til slutt ender den opp på bryggekanten, der en ferge helt utenom det vanlige kan bringe meg over til den andre siden av Nisser.

Jeg vurderer et lite øyeblikk å stå her natta over og ta fergeturen i morgen tidlig. Men så bestemmer jeg meg for å reise et stykke tilbake langs veien, for å finne meg en plass på Sandnesodden.

Dette er nesten uvirkelig! Denne trivelige campingplassen ligger så tett på vannet som det er mulig å komme, med en vidunderlig strand som visstnok er en kilometer lang. Jeg tenker at dette må være den optimale familiecampinplassen.

Dette er ikke til å tro. Vi skriver 9. september. Det er blikk stille på vannet, og det er en varme på høyde med de varmeste dagene i juli.

Nærmest i sjokk nyter jeg ekstrasommeren, som kom som en overraskende gave fra værgudene. Og midt i gleden over det jeg opplever kommer også tankene om det unaturlige vi opplever for tiden av ekstreme klimaendringer.

Det tar ikke mange minuttene før jeg rusler barbeint ned på stranda og vasser avgårde i den steikende sola.

Tilbake ved bobilen kommer en meget hyggelig herremann innom meg. Det er Leif, som driver denne plassen. Vi slår av en prat om plassen og været og reisebloggen min. Og Leif spør naturlig nok om jeg trenger strøm.
– Nei takk, men takk som byr, svarer jeg med et smil. – Strøm har jeg nok av selv.

Her i enden av campingplassen har jeg hundre prosent følelse av å fricampe.

I skumringen blir det en siste vassetur, før sola sier takk for seg her på Sandnesodden.

Les mer om Sandnesodden camping her.

Så våkner jeg til eventyrlig lys og trolsk dis over Nisser, og turen går mot Fjone fergebrygge.

Jeg ankommer brygga nesten en time før godeste fergefører Marco skal føre meg trygt over til den andre siden. Det blir en bedre frokost i bobilen i ventetiden, pluss en hyggelig prat med Marco.

Den trivelige nederlenderen har rolige dager nå for tiden, mens tidligere i sommer var det skikkelig travelt.

Marco forteller at dagens propelldrevne kabelferge er fra 1976, og at Norges minste kabelferge frakter rundt 5-6000 biler årlig. Nå, når høysesonger definitivt er over, er jeg alene her.

Les mer om stedet her.

I morgendisen triller jeg ombord, og ser at den 15 meter korte ferga knapt nok har plass til to bobiler. Men for en opplevelse!

Her kan du lese mer om den unike lille ferga.

Takk for turen og praten, Marco!

Her er reiseruta på denne etappen i vidunderlige Telemark.

Se en filmsnutt fra vakre Nissedal her…

Nå går turen videre østover. Så da er det bare å følge med!

Se alle turene fra start til mål her!
Se filmer fra alle turene her!

Følg meg gjerne på Facebook!