Etter et par dager på Haukelifjell, og innom Vinjesenteret, går turen videre til Rauland. Og skisentrene står i kø og venter på meg, på komfortkjøreren som ikke en gang har med seg ski. Men for en tur det blir – selv uten ski.
3. april 2022
Det er ekte Vie-vær når jeg kruser avgårde via Åmot mot Rauland.
Jeg tar til venstre når jeg kommer til tettstedet Rauland. Er rett og slett nysgjerrig på å se hva Raulandgrend er.
Og dette ser jo lovende ute. Jeg aner noen flotte alpinløyper i det fjerne.
Globia og jeg parkerer ved Raulandsfjell Alpinsenter, og vi sitter og vurderer noen sekunder om vi skal slå oss til ro her til i morgen.
Vi blir, og jeg betaler 200 kroner inkl. strøm (noe jeg IKKE trenger) og fri tilgang til kjøkken, oppvaskmaskin og dusj. Helt greit akkurat i dag.
Jeg trår til med fish & chips på hotellet, selv om jeg har med meg mat i lange baner i bobilen.
– Man må unne seg litt i ungdommen, tenker jeg. Og Globia er enig.
En ny dag med knallvær, og jeg står opp samtidig med sola. Nå går turen videre mot snaufjellet.
En liten stopp ved Rauland skisenter, før jeg kruser videre mot høyden.
Nok et skisenter åpenbarer seg, nemlig Vierli skisenter. En pussig opplevelse å kjøre fra skisenter til skisenter, og ikke ha med meg ski. Men jeg tenker positivt. Det er tross alt både vidunderlig vakkert og pollenfritt her i høyden.
Med eller uten ski – dette er bare fantastisk! Her er det endeløse traseer med skiløyper i alle retninger. Og jeg ser at det er en kafé borti veien. Rusler selvfølgelig dit en tur…
Her blir det kaffe og lefse, mens jeg betrakter masse ungdom som vaklende prøver seg på planker med bøyd tupp under beina. Tror det er skoleklasser som er på tur hit. Danske, tror jeg.
Jeg nyter noen deilige timer i sola, før jeg rusler bort til trillestua for litt mat og en varm og behagelig kveld i hjemmets lune arne.
– God morgen, Globia! Du er alltid oppe før meg.
I dag slår jeg av en prat med karen som driver skiutleie. Og han kan fortelle at det har vært snakk om å lage bobilparkering her, men at det fortsatt bare er tanker om det.
– Ja, gjør det!, sier jeg ivrig, og henviser til skiltene lang veien, som sier at det ikke er lov å stå over natta her. Utleiesjefen mener jeg kan stå trygt der jeg har parkert ved bussene, så lenge det ikke er høysesong, som påsken.
Så blir det en rusletur bort til senteret, og innom snøborgen som er laget for de minste. Og det skal ikke forundre meg om de litt eldre boltrer seg litt i borgen også.
Etter et tips fra en av følgerne mine på bloggen reiser jeg videre mot Skinnarbu. Og været fornekter seg ikke.
Målet er Hardangervidda Nasjonalparksenter.
Og selvfølgelig blir bilturen bare praktfull i dette været.
Det tar bare snaue 20 minutter, så svinger jeg opp denne bakken…
Jeg triller forbi Skinnarbu Nasjonalparkhotell, og parkerer her…
Ah! Brukbar utsikt…
Så rusler jeg de 50 meterne opp til Hardangervidda Nasjonalparksenter.
Og innenfor dørene blir jeg tatt godt i mot av denne damen, trivelige Eleanor.
Eleanor forteller meg masse spennende om senteret, og hun anbefaler meg å begynne i kinosalen.
Og her får jeg se og høre hele historien bak etableringen av Hardangervidda Nasjonalpark og dette senteret. Dette kan du lese på senterets hjemmesider:
Hardangervidda nasjonalparksenter åpnet 14. august 2013, med en interaktiv utstilling om natur og villrein i nye lokaler på 600 m².
Utstillingen er blitt svært godt mottatt, og er blitt belønnet med 3 internasjonale priser.
Utstillingen omfatter hele 22 interaktive innstallasjoner, alle på norsk og engelsk.
På vei ut av kinosalen møter dette synet meg. Dette er kaféen her på senteret. Wow!
Dette lover veldig godt, og jeg tripper ivrig avgårde på en rundtur for å oppleve mer. Bli med!
Eleanor fortalte meg om en egen fransk grotte med orginale redskap og gjenstander laget av villreinbein for mer enn 17 000 år siden (!) i det sørlige Frankrike. Her er den…
Så legger jeg også merke til denne karen, som er behørig presentert her på senteret, nemlig Terje Skogland, villreinsforskeren som gikk bort i 1994.
At Terje Skogland hadde en sentral rolle som den fremste forsvarer av dette unike og urørte området er det ingen tvil om. Så er det også reist en skulptur av Skogland her på senteret.
Reinsdyret Bella – en helt spesiell fotograf.
Med et kamera festet til kroppen ga Bella, gjennom bilder og opptak, et ekstraordinært innsyn i reinsdyrflokkens liv man aldri tidligere har sett.
Her på senteret kan du følge Bella og flokken på nært hold gjennom et helt år. Fantastiske bilder som skifter på denne skjermen hele tiden.
Jeg blir stående for å se flest mulig av de utrolige opptakene, og tiden bare forsvinner. Virkelig fascinerende.
Så kommer jeg til ettertankeavdeling, der publikum selv kan være med å reflektere over fremtiden til villreinen og Hardangervidda.
Her kan barna komme med sine betraktninger og tegninger, og legge de i postkassa til Bella. En herlig idé!
Før jeg forlater senteret tar Eleanor meg med inn i et eget undervisningsrom, der gjestene kan fordype seg i enkeltdyr og ulike dyrearter. Og denne svært engasjerte og blide entusiasten forteller meg masse om levevilkårene til fjellreven. Tusen takk for opplevelsen, Eleanor. Du er god!
I det jeg åpner utgangsdøra møtes jeg av et kor med fuglekvitring. Og denne utsikten. Ah – heldige meg!
Etter den spennende senteropplevelsen blir det en rusletur med piggsko på skareføret. Og det funker faktisk veldig bra uten ski.
Tilbake ved bobilen blir det en iskald en, så litt mat, og til og med litt tid for soling i godværet.
Utover ettermiddagen rusler jeg litt nedover i skiløypa for å få med meg solnedgangen. Nydelig!
Så blir det deilig gryterett, som jeg NESTEN har laget selv. Eh, det vil si, jeg varmet den opp selv. Prosessen før det er nok ene og alene Pias fortjeneste.
Og for en kveld det blir her på Skinnarbu!
Igjen står jeg opp sammen med sola. Det er ikke lett å reise herfra, men idag skal jeg sette bobilsnuta sørover.
Det blir en siste rusletur nedover i skiløypa før jeg triller avgårde.
På vei nedover bakken ser jeg ned til en bobilparkeringsplass, som neppe har vært åpen i vinter. Men jeg har stått parkert helt perfekt tett på senteret. Så nå er det bare å ta dere en tur hit, gode bobilvenner. Gled dere!
Her kan du se en filmsnutt fra turen til Rauland og Skinnarbu…
Snart på tur igjen. Følg med!
Se alle turene fra start til mål her!
Se filmer fra alle turene her!
Bente
7 apr 2022Nytelseskonge nr 1! 😀 Toppers å følge deg til fjells i Vie-vær 😀
Per
17 apr 2022🙂