– Klart vi må ta en tur til Stavern, sier Kjell, min gode bobilvenn. Og sånn blir det. Endelig skal jeg på bobiltur til byen jeg lenge har hatt lyst til å besøke. Og til og med sammen med en Stavern-patriot av rang. Men jeg må si jeg er spent. Hvordan blir det å besøke denne sommerperlen midt i januar? Med bobil?
Januar 2020
Torsdag midt på dagen svinger jeg over Ulvøyabrua og setter kursen mot E18, noen timer før Kjell kommer etter med sin bobil. Turen går sørover i gråvær og duskregn. Ved Sande svinger jeg av motorveien for å kjøre gamle sørlandske. Og det blir en trivelig bobiltur nærmeste alene på veien langs sjøen.
Når jeg kommer til Stavern kjører jeg først ut på Risøya for å finne en plass der. Men jeg finner ikke den optimale plassen, så jeg kjører like gjerne inn til sentrum av byen og ned på bryggekanten ved gjestebrygga. En trivelig kelner på bryggerestauranten Smak sier jeg bare kan står der, og jeg klyper meg litt i armen. For en plass!
Det blir noen timer i bilen med litt jobbing på mac’en før jeg rusler bort til Smak for en bedre middag.
Selvfølgelig vil jeg ha fisk, og stappmett av den mektige suppa tar jeg de 30 skrittene tilbake til bilen for å nyte kveldsstemningen her på bryggekanten, mens jeg venter på at godeste Kjell skal komme.
Og rundt klokka ti hører jeg at en bil parkerer bak meg. Kjell har ankommet. Trivelig! Og enda triveligere skal det bli utover kvelden – til langt utpå svarte natta.
Tenk deg å våkne opp til dette, her på bryggekanten!
Klokka passerer ti før Kjell og jeg møtes til en bedre frokost i bobilen hans, for anledningen kalt «kantina».
Så er vi klare for å oppleve Stavern, sommeridyllen som overrasker med knallvær idag. Litt kald vind, men herregud – det er tross alt midten av januar!
Så går turen fra gjestehavna og over brua. Vi skal se Risøya, halvøya som strekker seg nordøstover, der vi kan se Larvik mot nord.
Her er vi, ytterst på Risøya, og jeg kan levende forestille meg hvor fantastisk det er her om sommeren. Risøya er virkelig en perle, med sjarmerende boliger langs havet. Og herfra er det bare ti minutters rusletur på gode, flate gangveier helt inn til sentrum av Stavern.
Uansett hvor du parkerer med bobilen er det kort vei til byidyllen. Så dette er virkelig en by å besøke hele året, folkens!
Mens vi rusler rundt i de koselige gatene kjenner jeg på en gryende byforelskelse, og humøret stiger til himmels når vi går ut mot festningen.
Fredriksvern verft er Norges første hovedstasjon for marinen i Vestfold, påbegynt i 1750 og oppkalt etter kong Frederik V.
Bli med en tur innenfor porten.
Dette kan du lese på forsvarsbygg.no:
Fredriksvern verft er en maritim kulturarena med et mangfold av opplevelser og unik historisk atmosfære. Flere gallerier og museer har sin virksomhet her, og fyller «Kunstnerbyen Stavern» med kunst og aktiviteter hele året. Nærhet til skjærgårdsnatur og flotte badeplasser, rik historie og sentral beliggenhet midt i Stavern sentrum, gjør Fredriksvern verft til et yndet reisemål både for lokalbefolkningen og turister.
Her ute er det fantastiske strender, mektig natur og idylliske viker for herlige turer med noe ekstra godt i picknick-kurven. Og på bildet over ser du Minnehallen oppe i fjellskrenten.
Så kjenner Kjell og jeg veldig på at det er på tide med en øl, og like utenfor festningporten finner vi et trivelig vannhull, helt i vår ånd.
Nede igjen ved bilene møtes vi av en fullmåne som gjerne vil gjøre kvelden fullkommen for oss. Og vi gutta koser oss.
Etter en bedre middag på Skipperstua blir det et par glass i måneskinnet.
Se på dette. Blikk stille på havet, tett på bobilene våre. Kan det bli bedre? Ta dere en tur til Stavern, bobilvenner!
Her er en liten videosnutt fra todagersturen til Stavern:
Per
Følg meg gjerne på Facebook!
