– Klart vi må ta en tur til Stavern, sier Kjell, min gode bobilvenn. Og sånn blir det. Endelig skal jeg på bobiltur til byen jeg lenge har hatt lyst til å besøke. Og til og med sammen med en Stavern-patriot av rang. Men jeg må si jeg er spent. Hvordan blir det å besøke denne sommerperlen midt i januar? Med bobil?
Januar 2020
Torsdag midt på dagen svinger jeg over Ulvøyabrua og setter kursen mot E18, noen timer før Kjell kommer etter med sin bobil. Turen går sørover i gråvær og duskregn. Ved Sande svinger jeg av motorveien for å kjøre gamle sørlandske. Og det blir en trivelig bobiltur nærmeste alene på veien langs sjøen.
Når jeg kommer til Stavern kjører jeg først ut på Risøya for å finne en plass der. Men jeg finner ikke den optimale plassen, så jeg kjører like gjerne inn til sentrum av byen og ned på bryggekanten ved gjestebrygga. En trivelig kelner på bryggerestauranten Smak sier jeg bare kan står der, og jeg klyper meg litt i armen. For en plass!
Det blir noen timer i bilen med litt jobbing på mac’en før jeg rusler bort til Smak for en bedre middag.
Selvfølgelig vil jeg ha fisk, og stappmett av den mektige suppa tar jeg de 30 skrittene tilbake til bilen for å nyte kveldsstemningen her på bryggekanten, mens jeg venter på at godeste Kjell skal komme.
Og rundt klokka ti hører jeg at en bil parkerer bak meg. Kjell har ankommet. Trivelig! Og enda triveligere skal det bli utover kvelden – til langt utpå svarte natta.
Tenk deg å våkne opp til dette, her på bryggekanten!
Klokka passerer ti før Kjell og jeg møtes til en bedre frokost i bobilen hans, for anledningen kalt «kantina».
Så er vi klare for å oppleve Stavern, sommeridyllen som overrasker med knallvær idag. Litt kald vind, men herregud – det er tross alt midten av januar!
Så går turen fra gjestehavna og over brua. Vi skal se Risøya, halvøya som strekker seg nordøstover, der vi kan se Larvik mot nord.
Her er vi, ytterst på Risøya, og jeg kan levende forestille meg hvor fantastisk det er her om sommeren. Risøya er virkelig en perle, med sjarmerende boliger langs havet. Og herfra er det bare ti minutters rusletur på gode, flate gangveier helt inn til sentrum av Stavern.
Uansett hvor du parkerer med bobilen er det kort vei til byidyllen. Så dette er virkelig en by å besøke hele året, folkens!
Mens vi rusler rundt i de koselige gatene kjenner jeg på en gryende byforelskelse, og humøret stiger til himmels når vi går ut mot festningen.
Fredriksvern verft er Norges første hovedstasjon for marinen i Vestfold, påbegynt i 1750 og oppkalt etter kong Frederik V.
Bli med en tur innenfor porten.
Dette kan du lese på forsvarsbygg.no:
Fredriksvern verft er en maritim kulturarena med et mangfold av opplevelser og unik historisk atmosfære. Flere gallerier og museer har sin virksomhet her, og fyller «Kunstnerbyen Stavern» med kunst og aktiviteter hele året. Nærhet til skjærgårdsnatur og flotte badeplasser, rik historie og sentral beliggenhet midt i Stavern sentrum, gjør Fredriksvern verft til et yndet reisemål både for lokalbefolkningen og turister.
Her ute er det fantastiske strender, mektig natur og idylliske viker for herlige turer med noe ekstra godt i picknick-kurven. Og på bildet over ser du Minnehallen oppe i fjellskrenten.
Så kjenner Kjell og jeg veldig på at det er på tide med en øl, og like utenfor festningporten finner vi et trivelig vannhull, helt i vår ånd.
Nede igjen ved bilene møtes vi av en fullmåne som gjerne vil gjøre kvelden fullkommen for oss. Og vi gutta koser oss.
Etter en bedre middag på Skipperstua blir det et par glass i måneskinnet.
Se på dette. Blikk stille på havet, tett på bobilene våre. Kan det bli bedre? Ta dere en tur til Stavern, bobilvenner!
Her er en liten videosnutt fra todagersturen til Stavern:
Per
Følg meg gjerne på Facebook!
Vidar og Jorunn Johannessen
14 jan 2020Topp bilder og skildring fra Stavern,,,ennå ikke klar på bobilplassen over brua?men dere fikk med Stavern,,håper stellplass og det hele er klart til neste besøk,,fra oss som bor rett over der den kommer/er,men ikke klar,,,,,,nå i Torrevieja ,,,god tur,,,
Per
14 jan 2020Plassen over brua var nok ikke helt ferdig ennå. Blir sikkert veldig bra 🙂
Arne Petter Clausen
14 jan 2020Takk for en fin reportasje fra Stavern, byen i mitt hjerte også. Jeg bodde noen år på Risøya og angrer på at jeg flyttet.
Jeg besøkte den nye stellplassen ved båthavna flere ganger forrige sommer og tror den kommer til å bli bra når den blir ferdig.
Per
14 jan 2020Risøya var ren skjær idyll, selv nå i januar uten snø. Og stellpassen er fortsatt ikke helt ferdig. Blir sikkert veldig bra 🙂
Inger Rubin
15 jan 2020Tack för den härliga beskrivningen av mitt paradis Stavern. Mina morföräldrar bodde på Agnes så besöken i Stavern(Corntin) var nästan dagliga fr.a. på sommaren. LÄNGTAR fortfarande hjem då jag ser bilder el. reportage som dessa.
Per
15 jan 2020Så hyggelig å høre! Stavern er en praktfull by, også om vinteren 🙂
Hege C. Bergrem
15 jan 2020Det er derfor dette ble mitt hytteparadis vet du Kjell. Turen går fra Ingesgate mars til okt, og fortsetter det med sånne vintre så blir det likegodt helårs😃 Er nedom flere ganger ila vinteren fra Oslogryta bare for å dra inn Staverns-luft. Trivelige folk og god mat på Palmekysten😃
Per
15 jan 2020🙂
Jeanette
23 jan 2020Så fint.. Bor her jeg da.. Og bodde før på Malmøya…
Så fin pressantasjon av Stavern.. Og bobil liv🌞
Per
24 jan 2020Herlig å høre, Jeanette 🙂
Edel Kristensen
28 jan 2020Hei! Dette likte jeg veldig godt. Fine bilder og kjekk reportasje. Jeg brukte å lage reiseblogg på blogg.no. Så la de ned plattformen bloggsoft. Jeg fikk flyttet bloggen over til worldpress og fikk beholde bloggnavnet mitt. Har prøvd å lage utkast og publisert, men man må jo bla seg gjennom flere sider med reklame før bloggen kommer fram, og det gjør at jeg har mistet piffen. Mange etterlyser nye innlegg på edelpaatur.blogg.no Jeg har lyst å fortsette å skrive og å ta bilder, men som sagt så er ikke gnisten her ennå.
Jeg gleder meg til å følge deg på vieveier
Per
28 jan 2020Så hyggelig at du følger meg, Edel. Håper virkelig at du kommer igang igjen med bloggen din 🙂