Bobilturen går videre til byen jeg først valgte bort fra reiseruta langs kysten av Portugal. Men spontant tar jeg turen til Lisboa allikevel, en by man så absolutt ikke bare svinger innom. For her er det lurt å ha mer enn én lang dag, med alt Lisboa har å by på, fra mektige, historiske byggverk og sjarmerende, trange smug til «hemmelige» barer, fantastisk sjømat og god portugisisk vin. Så bli med på byvandring!
Desember 2018
Globia og jeg forlater den fine gamle byen Évora og dundrer vestover i styrtregn. Vi skal til Lisboa. Bråbestemt!
Som vanlig er det spontaniteten som råder når jeg er på tur, og dermed blir det storbyvandring i Portugals hovedstad. Er selvfølgelig spent på hva som møter meg. Holder det med en lang dag i denne store byen?
Jeg peiler meg inn på Lisboa Camping & Bulgalows, som ligger ca syv kilometer unna Lisboa sentrum. Bobilen parkeres for natta, og styrtregnet gir seg.
Dette viser seg å være en fin plass, og bare tre hundre meter å gå til bussen inn til byen.
– 1,3 euro, takk, sier bussjåføren! Tretten kroner. Ikke akkurat som å ta buss eller trikk hjemme i Oslo.
Jeg googler litt på bussen, og finner ut at det er to gamle bydeler jeg vil besøke, Alfama og Biarro Alto.
– Det er rart med det, de gamle bydelene blir alltid et valg jeg tar, tenker jeg, mens bussen min passerer den imponerende Triumfbuen på vei til siste holdeplass.
Etter 25 minutters busstur går jeg av her, og er ikke sein om å bevege meg mot Alfama.
Disse to gamlebyene ligger på hver sin side av Baixa, byens pulserende hjerte. Men først Alfama. Bli med!
Alfama – sjarm i særklasse.
Jeg rusler oppover disse fantastiske brosteinstrappene, og kjenner umiddelbart atmosfæren i disse trange gatene på kroppen. Så befriende herlig!
Her har det tydeligvis vært fri flyt av kreativ utfoldelse i lang tid, noe som synes godt rundt hvert eneste gatehjørne.
Jeg kommer etterhvert opp til platået der statuen av St. Vincent står. Det er tidlig på formiddagen, så tåka ligger som en grå hette over høyden her oppe.
Mens jeg venter på klarvær og sol, rusler jeg ned i de trange, sjarmerende smugene. Klart sola kommer snart. Per er tross alt i byen!
LES OGSÅ: VAGABONDS 10 BESTE LISBOA-TIPS
I de trange smugene henger klesvasken til tørk over inngangsdørene til de kule, små pubene, restaurantene og butikkene.
Jeg tar meg en kaffe og en sjokolademousse på en trivelg utekafé, før jeg rusler oppover de godt inngåtte trappene igjen. Her har folk rusla i hundrevis av år.
Sola skinner endelig på St. Vincent i det jeg passerer, og nå skal jeg opp i åsen og se på kjerka hans.
Jeg går forbi en av de artige trikkene, som mer enn gjerne bringer meg opp og ned de trange gatene. Men jeg bestemmer meg for å bruke ruslemetoden – den jeg kan best. Og jeg bare følger trikkesporene oppover.
St. Vincent Church. Nok et storslått kirkerom er besiktiget.
Så beveger meg meg litt vestover i retning mot det som på engelsk kalles St, George Castle, eller Castelo de S. Jorge, som borgen fra 1000-tallet heter på portugisisk.
Det er lang kø for å komme inn i borgen, så jeg velger å ta meg en liten salatlunsj, og heller bevege meg nedover mot selve hjertet av Lisboa, til det som kalles Baixa.
På vei nedover passerer jeg utsiktsplatået i Alfama igjen, og i det som er igjen av tåke kan du skimte et cruiseskip nede ved havna.
Nede i byens trivelige gater treffer jeg travle folk med pakker under armene.
Så må jeg jo gå gjennom Triumfbuen og ut på plassen over alle plasser her i Lisboa, også kalt slottsplassen eller handelstorget, Praça do Comércio.
Her er det stort og åpent, og kong Josef av Portugal ruver høyt på sin hest midt på plassen.
Litt lenger ned mot elva Tajo, er det flere som svinger seg i dansen til to dyktige gatemusikanter. Det er godt å være her, men nå kaller den andre gamle bydelen, nemlig Bairro Alto.
Bairro Alto – et yrende natteliv og portugisisk fado.
Bairro Alto var de fattiges bydel en gang i tiden. Nå er den et attraktivt mål for både turister og fastboende som vil slå seg løs i uformelle, dønn ærlige omgivelser utover de små nattetimer. Her er det godt skjulte små puber, kaféer og restauranter, der du også kan nyte fado, den tradisjonsrike portugisiske musikkformen som mange kommer hit for å oppleve.
Her treffer jeg trivelige Pedro på puben A Cultura do Hambúrguer, og Pedro forteller meg litt om bydelen og hvorfor så mange trekker hit, både av turister og fastboende.
Dette er så utrolig avslappende og deilig. Jeg sliter med å gå herfra, og jeg legger ikke en gang merke til det skeptiske blikket fra dama på maleriet bak meg. Tok jeg én øl for mye? Hehe…
Jeg rusler ut på platået her i Bairro Alto, for å nyte den flotte utsikten over byen.
Etterhvert begynner det å skumre,. Jeg kjenner at jeg er sulten, og jeg har ikke gått så lang nedover mot Baixa, før jeg møter ei fantastisk blid dame som umiddelbart spør hvor jeg kommer fra.
Babete Restaurante – et eneste stort smil!
Jeg bestemner meg der og da for å spise hos Marisa her på Babete Restaurante. Selvfølgelig!
Jeg får en herlig fiskerett og et glass rødvin mens jeg småskravler med Marisa om Lisboa og livet. Hun er selv innflytter, og prater begrenset engelsk, men vi forstår hverandre mer enn godt nok. For som alltid, et ekte smil og gode intensjoner holder i massevis! Den gode Marisa kommer også med en håndskreven lapp til meg, med sine tips om hvor jeg bør gå resten av kvelden.
Etterhvert dukker også like trivelige Som opp, eieren av stedet. Så takk for meg, begge to. Det var en fornøyelse!
Det har blitt mørkere, og jeg rusler fra Babette og nedover de fantastisk sjarmerende trange gatene, som i det magiske kveldslyset fremstår som teatralske kulisser rundt kafébordene. Gåsehud – igjen! Se på dette!
Nedover denne gata kommer plutselig ei dame syngende av full hals på en romantisk arie, mens hun gestikulerer med armene. Alle hun passerer smiler bredt, og vi hører stemmen hennes runge mellom husveggene langt nedover mot handlegatene. Opplev henne i filmen min øverst i reisebrevet.
Baixa – ferdig julepynta, og vel så det!
Her nede i de travle gatene er det julepynta så det holder. Og selv jeg, som ikke setter særlig pris på julemaset, må innrømme at julestemningen tok tak i hver fiber av kroppen min.
Glade mennesker og mer eller mindre gode gatemusikanter koser seg utover sene timer – sammen med meg, føler jeg.
Jeg er «hjemme» i denne trivelige byen, selv om jeg er 355 mil hjemmefra. Byen har et så stort spekter å velge i for oss som er på besøk. Middelalder og gammel historie og moderne nåtid i skjønn forening.
Lisboa ble forresten i 1983 oppført på UNESCOs liste over Verdensarven med klosteret Moseiro de Jeronimos og Torre de Belém.
Les mye mer om byen her på reisdit.no
Det meste av Lisboa har jeg selvfølgelig ikke opplevd, men jeg har fått med meg det jeg ville se. Er strålende fornøyd!
En vakker og julepynta by sier farvel. Og temmelig sent på kvelden blir det taxi på meg tilbake til campingplassen. Hva drosja kosta? 8 euro!
Natta, Lisboa
Idag svinger vi ut porten på campingplassen og forbi denne vakre damen i dammen. Globia og jeg skal videre, og bobilturen går nordover. Hvor? Følg med!
En stor takk til Ferda, som holdt meg med knallgode bobiler fra 2015 til 2019.
Se filmene fra turen til Portugal her.
Se kjøreruta i Portugal her.
Se alle turene fra start til mål her!
Se filmer fra alle turene her!
