Fra Mikaelshulen i Telemark til Madonnastien i Eggedal. Joda, jeg har blitt småtent på fjellturer til fots. Må innrømme det. Bra for helsa, har jeg lest. Og så lang er alt såre vel, bortsett fra et par plagsomme betennelser i høyrearmen, som plager meg når jeg, full av formidlingsiver, jobber på mac’en. Men endelig er reisebrevet her. God tur!
8. oktober 2022
Eggedal er reisemålet når jeg svinger innom MobileZentrum, min gode bobilforhandler, for å skifte til vintersko på bobilen.
– Med vinterhjula på plass kan jeg bevege meg fritt de nærmeste ukene, tenker jeg optimistisk.
Når dette skrives er jeg litt bedre. Det har gått fire uker siden jeg var på denne turen. Men shit au. Her er endelig reisebrevet fra turen til Madonnastien.
Det tar snaue to timer å kjøre fra Hokksund og helt opp til Eggedal, Trillemarka og starten på Madonnastien.
Men hva gjør vel det, når værgudene byr på vakkert Vie-vær?
På veien tenker jeg at jeg vil følge opp et tips jeg fikk av godeste Bente på MobileZentrum.
– Du må gå Madonnastien!
Før jeg krabber helt opp til parkeringsplassen der Madonnastien starter, vil jeg svinge innom Nastadborgen, et populært turistmål, har jeg forstått. Kanskje tvilsomt om borgen er åpen nå, i begynnelsen av oktober.
Og ganske riktig. På turistkontoret i Eggedal får jeg vite at den spennende borgen er åpen fra juni til september.
På vei opp til Madonnastien passerer jeg borgen. Ser jo fantastisk spennende ut, da!
Og på visitnorefjell leser jeg:
Nastadborgen er en gjenskaping av borg- og slottskulturen fra det 12. århundre til det 18. århundre. Borgen byr på en reise i europeisk historie, arkitektur, kunst og stilarter. Borgen er bygget opp av Svein Yngvar Dynge, men Fredrik IV regnes som Nastadborgens historiske grunnlegger.
Men nå er det Madonna og barnet som har fokus.
Jeg parkerer på Utvollane, et perfekt utgangspunkt for fotturen opp til Madonnaskulpturen.
Med kroppen godt pakket inn i riktig turutstyr rusler jeg oppover. Og jeg merker at det er en kald vind i dag.
Turen opp til Madonnastatuen går i jevnt stigende terreng på steinlagt sti, og jeg leser på nettet at det var sherpaer fra Nepal som i 2017 skapte denne enestående stien oppover mot fjelltoppen Bjønneskortenatten.
Virkelig imponerende! Og ikke minst behagelig å gå på.
Jeg går i et jevnt tempo, og kjenner at formen ikke er så verst. Glemmer faktisk den vonde armen for en stund.
Når jeg har gått ca halve turen oppover er det valgmuligheter. Men jeg har jo allerede valgt å gå til Madonnaen.
Været skifter mellom sol, småregn og en aldri så liten haglskur, før sola titter frem igjen.
Det blåser kraftig her oppe, og jeg angrer på at jeg puttet hodet inn i en elendig strikkelue. Jeg blir skikkelig kald på øra.
Tips: Vindtett fra topp til tå, folkens!
Endelig på toppen, 1020 meter over havet. Ah! For en fantastisk utsikt i alle retninger!
Stien opp er ca 2,6 km lang fra parkeringsplassen. På toppen ser jeg endelig Madonnaen med barnet, som skuer utover Trillemarka og store deler av Buskerudlandskapet.
Og her er dama jeg har kommet for å se…
Det er billedhygger Turid Angell Eng som står bak skulpturen, som ble skapt i Vietnam på Danang Sculpture Centre. Statuen ble fraktet med båt til Oslo, videre til Eggedal med bil og fløyet inn i marka med helikopter. Avduking og vigsling av Madonnastatuen ble gjort 20. juni 2009.
Da vet du det.
Mens jeg er her oppe blåser det så kraftig at jeg blåser over ende og tar imot fallet med høyrearmen, kroppsdelen jeg allerede har betennelse i. AUUU!!!
Men med en god dose med adrenalin i kroppen merker jeg ikke så mye til smertene, når jeg beveger meg nedover igjen på de behagelige sherpahellene.
Stien veksler mellom sherpaheller og myk, god skogbunn.
En herlig tur i skiftende vær er snart over. Og selv om turen er å anse som bare middels krevende, og jeg møtte mange barnefamilier underveis, er jeg stolt av å ha gjennomført nok en topptur. Ikke så mye som skal til for å kjenne på mestringsglede for en smågammel herremann som meg.
Jeg er både tørst og sulten når jeg er tilbake ved bobilen. Jeg vil unne meg en god, varm dusj, men når jeg skal kle av meg melder armen fra. Den har det ikke særlig bra, for å si det forsiktig.
Jeg sliter med å få av meg tøyet, og ikke minst på igjen. Jeg trøster meg med at både Nansen og Amundsen nok hadde det betydelig verre på sine ekspedisjoner 🙂
Så triller jeg nedover mot Eggedal sentrum igjen, og videre mot Krøderen.
Et tips fører meg til Krøderen stasjon. Har hørt det er fint å stå der for natta. Har også tenkt med videre mot Hurdal i morgen.
Jeg finner denne særegne, fine plassen, og rigger meg til for kvelden og natta.
Men natta blir søvnløs, da smertene i armen bare har blitt verre etter fallet oppe i Eggedalsfjellet.
Når jeg skal reise videre merker jeg at jeg knapt nok klarer å bruke girspaken. Så da tenker jeg at det er best å karre meg hjem til Tvedestrand. Og sånn blir det. Bortsett fra det har turen vært helt praktfull. Anbefales, gode bobilvenner!
Hurdal, jeg kommer om noen uker!
Her er en filmsnutt fra turen til Madonnastien i Eggedal…
Nå er det litt hvile for å holde vonde kroppsdeler i ro i noen dager. Så kommer jeg sterkere tilbake med flere av mine høstturen.
Takk for følget. Og følg med videre!
Se alle turene fra start til mål her!
Se filmer fra alle turene her!
