Mannen fra Nazaré med bobil på klippekanten

Fra gråvær der nede på denne store, folketomme stranda i Nazaré skifter det til himmelblått her oppe på klippekanten i Nazarés praktfulle gamleby dagen etter. Selvfølgelig. For nok en gang har jeg godværet med meg til enda en perle langs Portugalkysten.

Desember 2018

Fra eventyrlig intime Obidos går turen videre nordover. Jeg skal til Nazaré, en by flere jeg har truffet på veien har anbefalt meg å besøke.

Med store forventninger kommer jeg til en campingplass rett utenfor byen, bare en drøy halvtimes kjøring fra Obidos.

Jeg parkerer bilen her på Camping Orbitur Valado, og ser meg rundt. Her er jeg kliss aleine! Ikke en bobil å se, og heller ingen andre gjester.

– Ok, da blir det i hvert fall stille og rolig, tenker jeg. Dessuten skal jeg ikke være her. Jeg skal ta rusleturen inn til Nazaré, en tur damen i resepsjonen sier tar 25 minutter.

Nazaré – en av Portugals mest populære badebyer.

Og 25 minutter senere rusler jeg ned bakken i byen og ned til strandpromenaden jeg har sett dette bilde av fra før…

På bildet er det stappfullt med badegjester på stranda over alle strender her i Portugal, i følge reklamen.

I dag er det knapt et menneske å se. Det er grått og relativt kaldt, og det et nærmest folketomt. For en kontrast! Jeg har derimot skjønt at det myldrer av glade turister her om sommeren, mens nå på vinteren er det surferne på Praia do Norte som inntar byen.

Jeg rusler en god stund frem og tilbake langs denne store, åpne promenaden, tar noen avstikkere inn i smågatene, og ut igjen til stranda.

Det slår meg hvor lite sjarmerende denne byens gater er i forhold til byer jeg nettopp har besøkt, samtidig som jeg vet at folkeliv i gatene er med på å skape stemningen og intimiteten jeg etterlyser her i Nazaré.

I tillegg til å være en av de mest populære og best besøkte badebyene i Portugal er byen opptatt av å ta vare på og vise frem sin stolte og lange fisketradisjon. Idag har nok fiskerbyen Nazaré måttet vike for turisme, der fiskernes hus er gjort om til hoteller.

Jeg hører musikk fra en strandbar, som overraskende nok er åpen, til tross for mangel på gjester. Jeg tar meg en øl i en av stolene på stranda, mens jeg ser for meg folkehavet som er her når sesongen er på sitt heiteste. Og helt ærlig, jeg nyter faktisk roen og ensomheten.

Jeg har badebyen og turistmagneten Nazaré omtrent for meg selv. Og nok en gang blir det så tydelig for meg at jeg reiser rundt her i Portugal på en tid av året da mange velger andre reisemål på grunn av vær, årstid og temperatur. Men det hindrer ikke meg i å kose meg. Tvert imot.

Jeg setter meg på restaurant A Celeste og tar en fiskemiddag. En ikke altfor trivelig kelner kommer etterhvert med fisken min, som ligger godt skjult under i overkant mye pommes frites, noe portugiserne tydeligvis spiser mye av. Men fisken er knallgod, den. Jeg betaler 14 euro for maten og et glass vann og vin, og rusler mot enden av stranda.

Her ser jeg det går en taubane oppover fjellskråningen, og jeg ser også at det går en smal vei opp til husene der oppe på klippekanten. Jeg tenker at jeg skal dit i morgen, da det er meldt sol og knallfint vær.

Fra grått til himmelblått på et lite døgn.

Idag skinner sola, og jeg forlater ensomheten på campingplassen og kjører opp til det som på kartet heter Sitio Nazaré. Og dette møter meg når jeg parkerer langs veien inn til denne lille byen her oppe! Og der kommer ordet igjen – wow!

Fra en litt gråtrist vandring i ensomheten der nede i går, til en helt annen virkelighet her oppe. Og herfra ser jo stranda akkurat så fantastisk ut som den virkelig er!

Jeg kjører gjennom det som tydeligvis er gamlebyen av Nazaré, og får til og med plass til bobilen min ytterst på klippekanten. En bedre plass er det ikke mulig å få!

Det viser seg at det er lov å fricampe her, så da bestemmer jeg meg bråkvikt for å bli til i morgen for å nyte det herlige været, den vidunderlige utsikten og den sjarmerende gamlebyen jeg ikke visste så mye om i går.

Jeg rigger meg til sammen med Globia, og lager istand en drømmeplass her på kanten av stupet. Jeg glemmer høydeskrekken i forfjamselsen over det jeg opplever.

Men se på dette! Kan ikke få nok av denne utsikten…

Så er det tid for å se litt nærmere på gamlebyen. Dessuten trenger jeg å kjøpe et brød.

Jeg går over torget ved kirken, kjøper noen nøtter av damen i denne karakteristiske tradisjonsrike drakten fra Nazaré, og beveger meg videre innover i gatene for å finne et bakeri eller matutsalg.

Og fersk brød finner jeg, vet du. Inn denne døra, og dette strålende paret møter meg med svære smil og rungende latter.

Denne vidunderlige damen traller og synger mens hun gir meg mitt daglige brød. Hehe, for noen herlige folk!. Og i perlehumør forlater jeg denne sjarmerende lille butikken.

Her langs denne muren går snarveien ned til stranda og den store Nazaré by. Men nå må jeg ut mot fyret ytterst her ute. Jeg har hørt at det også er en helt utrolig surfestrand på den andre siden av klippene her,. Og snart får jeg se det med egne øyne.

På veien ut mot fyret kaster jeg et blikk bakover. Wow! Igjen! Og ytterst der oppe til venstre står jeg parkert.

Helt ute ved fyret fråder havet mot klippene, og jeg føler meg liten i forhold til disse enorme naturkreftene.

Praia do Norte – en surfestrand av en annen verden!

Det er sagt om denne stranda at det er målt opp til 30 meter høye surfebølger her, og mens jeg står og nyter Praia do Norte surfes det for harde livet der ute. En person på brett seiler innover, tett etterfulgt av en kar på vannskuter. Og brått er surferen slukt av bølgen, men dukker heldigvis opp igjen. Jeg skjønner etter hvert at bølgene idag er barnemat i forhold til hva de kan være her ute.

Jeg rusler det lille stykket opp igjen til hjemmet mitt på hjul for å nyte kveldstimene og utsikten mot byen og havet.

Og ja, det blir et glass med hvitvin her ute på kanten av stupet. Jeg lager meg litt god mat, og tar jammen meg en glass hvitvin til, mens jeg følger sola helt ned.

Ah! Livet er ikke så verst akkurat nå. Og for en kveld jeg får oppleve på et mirakel av et sted. Ikke rart jeg føler meg som selveste «mannen fra Nazaré» akkurat nå