Joda, det er sant. Dette er Lofoten.

Fra Henningsvær reiser Tom og jeg videre for å oppleve mer av dette fantastiske øyriket. Og siden Tom er førstereisgutt vil jeg gjerne vise frem noen av stedene jeg selv har opplevd på tidligere turer. Men det blir jammen meg overraskelser på meg også! Og til deg som har gitt meg mange knallgode tips som ikke kommer med denne gangen, jeg reiser til Lofoten igjen for å følge opp hver og en av dem. Vær du sikker! I mellomtiden, nyt alle bildene. For det er mange…

31. juli 2020

Vi har ikke kjørt lange stubben før vi bestemmer oss. Vi reiser mot Uttakleiv, som mange har tipset meg på.

Og rundt denne svingen åpenbarer det seg noe som umiddelbart gir oss begge to hakeslepp og våte tårekanaler…

Er det mulig…?!

Vi bråstopper bobilen og kommer oss ned til stranda. Vi har kommet til en av de flotteste strendene jeg noensinne har sett her i Lofoten.

Mer eller mindre satt ut av spill rusler vi tilbake til bobilen. Vi skjønner at det er enda mer lenger innover langs veien. Og når vi kjører videre passerer vi bobiler og campingvogner langs denne vidunderlige stranda.

Gjennom en tunnel, og en stor slette dukker opp foran oss. Og langt der ute kan vi skimte silhuettene av bobiler.

Med spenning kjører vi utover denne nyklipte åkeren. Hva venter oss der ute? Og klisjéreaksjon nummer én kommer fra oss begge to: WOW!

Velkommen til Uttakleiv!

Ufattelig vakkert!
Her, mellom mektige Lofotenfjell, er det meeeget raust med luft og plass.

Allerede nå er det bestemt at Tom skal hjem med fly fra Bodø om et par dager, så vi kjører motvillig samme veien tilbake for å få med oss mer av herlige Lofoten på tiden vi har til rådighet.

Hodet på Eggum

Da jeg var her i 2015 reiste jeg ut til Eggum for å se en fantastisk skulptur der ute. Og nå skal også min gode kunstnervenn få se kunstverket jeg har fortalt om flere ganger.

Vi passerer fiskeværet Eggum, parkerer bobilen og rusler den drøye kilometeren ut til skulpturen.

Lang der borte kan du se ruinene etter radaranlegget tyskerne bygde under krigen. Bilen vår står der.

Sterkt å være tilbake igjen. Og det er flere som liker seg rundt kunstverket til verdenskunstneren Markus Raetz.

Denne enestående skulturen ble installert her som en del av Kulturlandskap Nordland, og beveger du deg rundt den snur hodet seg opp-ned. Se filmen!

Tom inntar fotostillingen og knipser i vei.
Og heller ikke myke gjester på fire bein slipper unna!

Tilbake ved bilen tar vi en liten titt på levningene etter radaranlegget, før vi setter kursen mot Sandøya, ikke så langt herfra.

En liten stopp hos Galleri Eggum på veien.

Så bærer det utover denne moloen, som en gang i tiden ble bygget for at de som bodde her ute på Sandøya skulle slippe å ro over når det var høyvann.

Øya er ikke særlig egnet for oss med bobil, men jeg har vært så heldig å bli kjent med grunneier Steinar, som på forhånd har gitt oss tillatelse til å stå parkert på hans eiendom. Og for et sted dette er!

Her, ved denne fantastiske Grotta Steinar ha bygget med egne hender av stein fra egen eiendom, finner vi oss en lun plass i de våte vindkastene.

Tom søker ly tett på bilen og setter umiddelbart igang med å montere soverommet sitt.

Etter hvert stilner «stormen» og regnværet, og sola titter frem.

Tom tar ansvar – nå som Pia ikke er med – og disker opp med mørbradbiff til middag. Heldige meg!

Knallgodt, Tom!

Det nærmer seg solnedgang, og vi aner hva vi har i vente. Og mens vi rydder opp etter oppvasken (som JEG tok!) får vi besøk av mine venner Kine og Frode, som bor her i distriktet.

Disse to ildsjelene brøt opp med storbylivet i Oslo og flyttet hit permanent for noen år siden. Her er historien i et tidligere reisebrev.

Det blir en ubeskrivelig time fra klokka elleve til tolv for oss alle fire. Ord unødvendig. Sterkt og rørende…

Kompiser i solnedgang. Herlig å få oppleve dette sammen med deg, Tom!

Så våkner vi til dette været…

Etter en god frokost sier vi takk for oss til Steinar og reiser videre. Vi bestemmer oss for å reise til Undstad, surfeparadiset her i Lofoten. Og på veien mot Undstad stopper jeg og kjøper med meg en pakke med indrefilet av hval.

Rett i fryser’n med hvalen. Vi tar av asfaltveien og opp denne grusveien.

Og kommer hit. Se på dette!

Der nede ligger stranda som for proffe surferne har blitt reine Mekka. For her kommer de på høsten og vinteren for å surfe på venstrebølgen. Og legg merke til det myke landskapet som omkranser dette lille bygdesamfunnet med bare 19 fastboende.

Så reiser vi ned til stranda for å ta en titt. Og her er det nærmest vindstille idag, så ingen surfere å se. Heller ikke de glade amatører.

Neste mål for dagen handler om kunsthåndverk igjen. Jeg tar med meg Tom ut til Vikten for å besøke Glasshytta.

Her har jeg vært flere ganger på tidligere turer, men når vi kommer hit denne gangen er det nesten folketomt.

Men for et landskap! Det blir kaffe og vaffel på kaféen, og med brede smil kjører vi videre for å finne et sted for natta.

Vi tar av her, og kjører utover mot Fredvang.

Det blir faktisk Fredvang Strand & Skjærgårdscamping på oss, en stille og rolig plass med masse rom.

Vi finner oss et hjørne for oss selv. Ihvertfall for en stund.

Jeg jobber litt på mac’en i sola, og Tom disker opp med dagens middag.

Så kommer kvelden sigende, og i nok en fantastisk solnedgang åpner vi en flaske med edle ciderdråper fra selveste Balestrand.

Vi kan kunsten å nyte, Tom og jeg. Og vi skåler for de fantastiske dagene vi har hatt sammen her i Lofoten. I morgen skal vi ta ferger fra Moskenes, så Tom rekker flyet sitt fra Bodø utpå kvelden.

Fornøyd førstegangs Lofotengjest tar et av sine siste bilder fra turen.

Det er siste snaue dagen her i Lofoten, og på vei sørover følger vi et godt tips og stopper hos Anitas Seafood på Reine. Hun skal visstnok ha en makeløs fiskesuppe.

Her er velkomstkomitéen…

Suppa smaker fortreffelig, Anita!

Et kjent og kjært Lofotenmotiv – Reine.

Så rekker vi jammen meg en snartur innom tettstedet Reine for et raskt besøk i Galleri Eva Harr.

Eva Harr har også med seg bror Karl Erik Harr her i galleriet, begge med en sterk tilknytning til Nord-Norge.

Kunst eller ikke, disse to vinker oss vel avgårde på fergekaia ved Moskenes.

I godt vær forlater vi Lofoten for denne gang. Og til alle dere som har savnet tipsene sine i disse to reisebrevene – jeg skal snart tilbake. For Lofoten er minst like fantastisk om høsten eller våren. For ikke å snakke om vinteren. Og mindre turiststøy er det også.

Til slutt, mine gode venn. Det har vært en sann fornøyelse å ha deg med på tur, Tom. Har virkelig storkost meg sammen med deg. Og takk for maten! Skal se det blir flere turer på oss.

Sjekk mer om turer til Lofoten her på Geir Svardals bobilbasecamp.no

Se en filmsnutt fra turen til Lofoten 2020 del 2 her…

Her er reisebrevet del 1 fra turen til Lofoten denne sommeren.

Nå går turen videre fra Bodø og sørover. Hvor? Følg med!

Se kart over hele reiseruta.

Se alle turene fra start til mål her!
Se filmer fra alle turene her!

Følg meg gjerne på Facebook!

Dette innlegget har 4 kommentarer

  1. Fantastisk!!
    Som du selv antyder, er det mye mer å vise. Bl.a. sitter det en mann på Sund å lager fugler ( skarver, ørner m.m) i smia si. Du formidler kunnskap og opplevelser på en tåpelig måte.

  2. Tåpelig = yppelig
    ( fan ta autokorrekturen!)

    1. Takk, Kjelk! Hehe…autokorrekturen kan gi noen overraskelser 😂😊

    2. 😊👍

Legg igjen en kommentar

Close Menu