Enkelte ganger opplever jeg at overraskende hendelser og magiske treff bare oppstår. Som da jeg kommer til Podere il Casale nær byen Pienza i Toscana. – Det er fordi du har nese for det, sier Sandra Schmidig til meg, da jeg forteller at jeg fant stedet hennes helt på egenhånd, uten tips fra andre. Så her er et tips fra meg til deg: Besøk Sandra neste gang du er i Toscana!
Høst 2016 til Italia
Men før jeg kommer til denne økologisk drevne og selvforsynte gården ved byen Pienza reiser jeg fra Camping Panorama del Chianti nær Certaldo. Her kan du se alle mine stopp så langt rundt i Toscana…
Og når jeg først er i Chianti-området må jeg svinge innom en vingård på veien. Så det blir den første og beste, etter anbefaling fra damen på campingplassen. Beste? Tja, ikke godt å si for en midt på treet vinkjenner som meg…
Her på tunet treffer jeg en av sønnene i huset i Villa il Pozzo.
– Hei, mitt navn er Gianni, sier den hyggelige vinprodusenten.
– Mitt navn er Per, en kortversjon av navnet Peter. Hyggelig å hilse på deg. Og navnet ditt var Giovanni?, spør jeg.
– Nei. Gianni, som Gianni Versace. En kortversjon av Giovanni. Hyggelig å hilse på deg også!
Vi finner tonen lett, Gianni og jeg.
– Det er min far som eier gården, men det er min bror og jeg som driver vinproduksjonen. Og selve produksjonen var også i dette huset da min bestefar tryllet frem de edleste Chianti-dråper i sin tid. Idag er de gamle rommene museum, med gamle gjenstander fra gårdens historie, og produksjonen er flyttet ut av gården, sier Giannis, som også kan fortelle at de produserer over 10.000 flasker med Chianti-vin i året, mest for det italienske markedet.
– Denne vinen ble også produsert av min bestefar, sier Gianni stolt, og legger hånden på flaska med Chianti-vin. Han forteller at dette er en veldig lett og god bordvin som passer til de fleste Toscana-retter.
– Mens denne vinen er mer for de spesielle anledningene, og vil gi kunden den ekte smaken av Toscana, forklarer Gianni med et stort smil.
– Og vi er lidenskapelig opptatt av å gi kundene våre den beste vinen i denne klassen.
Tviler ikke, Gianni. Og takk for praten – og smaken.
Les mer om Villa il Pozzo ved å klikke her!
Etter et par timer på vingården rykker det til i reisefoten. Jeg vil til Siena! Men det blir en bitteliten mellomlanding…
Monteriggioni – det er ikke størrelsen det kommer an på…
På veien til Siena passerer jeg Monteriggioni. Det vi si, jeg passerer ikke, men vrenger av veien for å ta en liten titt. Må bare se!
Og en liten titt skal det bli, for byen er virkelig liten – stappfull av sjarm. Alt det typiske fra småbyene i Toscana samlet innenfor murene på totalt 570 meter rund baut, inklusive 14 tårn og to byporter, Porta Fiorentina mot Firenze mot nord og Porta Roma mot Roma i sydenden av byen.
Da jeg går inn Porta Roma og kommer inn på Piazza Roma er jeg glad for at jeg er her utenfor turistsesongen. For her blir det fort stappfullt når strømmen av turister er innom.
Jeg rusler litt i gatene rundt torget, tar en del bilder og går smilende ut av Porta Roma igjen.
En rask, men fantastisk byopplevelse. Nok en!
Siena – gammel storhet med hesteveddeløp på rådhusplassen
I Siena får jeg plass på Camping Colleverde Siena. En grei og praktisk plass, men ikke spesielt sjarmerende. Litt for kort vei til sentrum med buss, synes jeg – og litt for langt å gå. Men hva gjør gamle Vie? Går!
I kjent stil rusler jeg ned åsen fra campingplassen til trafikkåra inn til byen, over veikrysset og inn til sentrum.
Rundt 30 minutter, og jeg står på Piazza del Campo, selve hjertet av Siena. Her samles folk på kaféene eller for å sitte i helningen nedover mot selve rådhuset.
Jeg får en arenafølelse, og leser meg fort opp på reisdit.no. Og det viser seg at det er hesteveddeløp to ganger i året. Her – på rådhusplassen!
Jeg blir sittende her en stund for å ta inn den mektige plassen og folkelivet. Stort og intimt på samme tid. Helt spesielt. Som vi hjemme i Oslo samles og nyter strandkanten på Hvervenbukta sitter og ligger folk her i skråningen midt i byen de er så glad i. Og det blir jeg også.
Litt motvillig forlater jeg kafébordet og beveger meg innover i gatene rundt rådhusplassen.
Og her er det trange smug, koselige kaféer, gallerier, forretninger, nye torg og vakre plasser. Som plassen der kirkebygget Duomo står.
I museumshuset på samme plassen tar jeg meg en baguette, før jeg rusler ”hjemover”.
Det er rart å si det, men hjemover er et perfekt begrep. Tenk deg det – jeg er på tur rundt i fantastiske Italia, og jeg har med meg hjemmet mitt. Genialt, spør du meg! Og spør gjerne.
Les mye mer om Siena på reisdit.no ved å klikke her!
Så er det på tide å reise videre. Og nå skal jeg til et sted som ingen har tipsa meg om, men som jeg har funnet fram til selv, helt på egenhånd. Vet ikke hvordan det gikk for seg, men jeg tror jeg lette etter en campingplass i akkurat dette området, og fant til slutt Podere il Casale.
Podere il Casale – the farmers house – og litt mitt
På veien innover de trange og humpete veiene kjører jeg meg rett og slett vill. Og ikke en gang Globia – som er så klok og forstår det aller meste – skjønner helt hvor vi er og hvor vi skal.
GPS’en er det bare å glemme, men på mirakuløst vis, styrt av intuisjon og spontane fornemmelser, havner jeg plutselig på tunet på et sted og en plass jeg aldri kommer til å glemme.
Alt stemmer umiddelbart! Stille, (nesten, bare litt lyd fra en traktor), sauebrek, fuglekvitter, verdens vakreste Toscana-utsikt, sjarmerende gamle murhus og en salatlunsj med husets hvitvin som kroppen sier «ja takk!» til.
Så viser det seg at stedet drives av ildsjeler av en annen verden. Sandra og Ulisse fra Sveits kjøpte dette stedet for en slikk og ingenting for 25 år siden – idag! Og i løpet av de årene har de bygget opp et sted som er helt vidunderlig, og som treffer et hvert hjerte som banker for økologisk drift og kortreiste verdier.
Sandra Schmidig driver Podere il Casale sammen med sin partner Ulisse Brandli på 25. året.
– Vi er selvforsynte med alt vi spiser selv, eller serverer gjesten våre. Brødet, ostene, syltetøyet, vinene, smøret, oljene, kjøttet, grønnsakene – alt kommer fra egen grunn og gård. Her holder vi kurs, her driver vi restaurant, her tar vi imot dere med bobil, campingvogn eller telt, og her inviterer vi alle som har lyst til å komme og ta del i vår livsstil. Her er det frivillige som ber om å få jobbe her, og her har vi mange dyktige medarbeidere som tjener det gode formål, forteller ildsjelen Sandra.
Det er den magiske skumringstimen, og jeg gjør meg klar til middag…
– Dette kalles Ribolita – en typisk italiensk rett, der vi bruker det vi har for hånden av grønnsaker til å lage en god suppe. Denne gangen også med bønner. Og ved å koke grønnsakene om igjen blir suppa fastere, forklarer Sandra.
Om det smakte? Knallgodt!
LES OGSÅ: Vil du vite hvordan godeste Caroline Schøning lager sin «La Ribolita»? Klikk her!
– Dette er Maiale Con Cima di Rapa, svinekjøtt fra egne dyr og pølser av svinekjøtt. Som grønnsaker bruker vi her «Cima di Rapa», toppen av en nepeplante fra egen hage, sammen med vår beste olivenolje. Og nepen kokes først, for å få den mykere, før vi tilfører olje og hvitløk. Først griller jeg svinekjøtte for seg, så pølsene, og tilslutt sammen med grønnsakene, sier Sandra.
Og jeg nyter maten med et glass med gårdens friskeste og yngste rødvin til. Nam nam!
Jeg har aldri opplevd maken til av dette stedet. Stemningen, miljøet, omgivelsene og kvaliteten i alt Sandra & Co legger i arbeidet med å leve i pakt med det beste av italienske tradisjoner og verdier. Kvelden blir magisk.
I natt var det nærmest høststorm og striregn, men sola skinner da jeg titter ut av bobilen på morgenkvisten. Og jeg tar meg en tur til santærhuset, som det heter. Men her er det ikke mye som minner om campingplass med tradisjonell do og dusj…
Med et stort og frydefullt flir går jeg ut av det trivelige badet og tar flere bilder av den vakre Toscana-horisonten fra denne toppen som ruver godt i landskapet. Blir aldri lei…
Og det blir en frokost av beste Sandra-merke. Brødet, kaka, honningen, syltetøyet, fromasjen…alt fra gården.
På formiddagen idag tar jeg noen flere bilder og får en god prat med Sandra, før jeg reiser videre mot Roma.
Les mer om Podere il Casale ved å klikke her!
Se filmen fra blant annet besøket hos Sandra her…
Men turen går først innom Pienza, bare for å titte litt, når jeg først er like i nærheten. Bare en liten titt? Nok en by det er vanskelig å reise fra. Bare se her…
Vil du vite mye mer om Pienza? Klikk her!
Men nå er det Roma som gjelder. Og vi gleder oss, Globia og jeg. For i morgen kommer Pia med fly for å være sammen med oss i tre hele dager! JIPPIIII!!!!!!
Se filmene fra turen gjennom Europa sommeren 2016 og turen til Italia høsten 2016 her.
Her kan du se reiseruta sydoversommeren 2016, del 1.
Her kan du se reiseruta nordover sommeren 2016, del 2.
Se alle turene fra start til mål her!
Se filmer fra alle turene her!
