Fra å steke lokale svinekoteletter i nedoverbakke på den tidligere norske øya Arran til å reise til Edinburgh og prøve meg på haggis, den skotske nasjonalretten, laget av innmat fra får kokt i dyremage. Skottland – nam nam!
Storbritannia 2017
Etter vidunderlige Lake District reiser jeg nordover for å se Hadrian’s Wall. Og turen mot muren til keiser Hadrian er fantastisk vakker. Men vakkert har det vært gjennom hele turen. Så gud veit hvor mange ganger jeg har brukt det ordet i reiebrevene mine. Vakkert. Bobilferie i Storbritannia ER vakkert!
Hadrian’s Wall – 117 kilometer fra kyst til kyst.
Denne muren som så mange vil oppleve ble beordret bygget i år 122 av keiser Hadrian for å hindre pikterne i å utføre raid inn på romersk område. Og her ser du litt av den 117 kilometer lange muren som strekker seg på tvers av hele landet fra kyst til kyst.
Hadrian’s Wall er et faktisk en av de mest besøkte turistattraksjonene i hele Storbitannia, og jeg kommer dit GPS’en fører meg, til en parkeringsplass, der betaling for parkering også er en slags inngangsbillett.
Landskapet her er til å miste pusten av, og levningene etter romertiden er tydelige.
Det blir også en kaffe og et kakestykke i dette huset, Birdorsdwald Roma Fort, og historien til fortet kan leses på store tavler utenfor huset.
Her kan du gå lange turer langs muren i flere dager og besøke fantastiske hus, slott og fort på veien.
Etter et par timer rundt i det vakre området tenker jeg at det er lurt å finne et sted for natta.
Pub pluss 10 caravanplasser. Og tonnevis med sjarm.
Jeg er like ved Carlisle, og finner en plass på nettet som gjør meg vanvittig nysgjerrig. Så da blir det en ganske kort reise fra Hadrians mur til The Wellington Inn Pub & Caravan Park.
Det viser seg at dette er en pub med 10 caravanplasser i bakgården. Fantastisk sjarmerende. Jeg parkerer bilen og rusler inn på puben for å registrere meg.
Her blir jeg tatt imot av Laura og hennes trivelige gjester. Jeg sjarmeres totalt i senk av både menneskene, puben og bakgården. For en herlig plass! Pub med caravanplasser – ikke omvendt!
Og jeg nyter et glass mens jeg venter på maten jeg har bestilt. Husets roastbeef. Fantastisk godt! Og puben får helt klart terningkast seks av meg for både stil, miljø, folk, øl og herlig mat. Så er du i nærheten av Carlisle og lurer på hvor du skal bo – ikke lur lenger!
Så blir det noen magiske kveldstimer på denne sjarmerende plassen mens sola spiller opp med vakre kveldstoner på himmelen. Natta!
Damene på puben ga meg et tips igår om å besøke øya Arron i Skottland. Det går båt fra den lille byen Adrossan over til Isle of Arron. Spennende, tenker jeg. Og passe langt å reise.
Været er bra på formiddagen, og jeg håper det holder seg. Det er meldt regn.
Der ute ligger øya Globia og jeg skal besøke…
Og etter drøye to timers kjøring svinger jeg inn ved ferga. Siden jeg ikke hadde bestilt plass på båten blir det å vente til neste avgang.
Etter et par timer sitter jeg i kaféen ombord og skal ha meg litt mat.
Lammegryte høres fristende ut, men dette er verst til nå her i UK. Æsj! Men en dag måtte jo dette skje også. Bare se på potetene! Bokstavelig talt uvant kost for meg hittil på turen. Har blitt bortskjemt med deilig mat over alt der jeg har spist ute. Som jeg stort sett har gjort. Men dette…uffameg.
Isle of Arran – en gang i tiden en norsk øy…
Jaja, spist er spist, og jeg triller i land på øya som noen påstår inneholder alt hva Skottland har å by på. Og det viser seg at øya opprinnelig var norsk, og mange av stedsnavnene her har norrøn opprinnelse. Artig!
Jeg kjører til sydenden av øya, og håper de har plass til meg, siden jeg ikke har nådd frem på telefonen.
Da jeg kommer til Seal Shore Campsite er det egentlig fullbokka, men den trivelig velkomstdamen gir meg plass på skråheldingen – uten strøm. Jeg sier ok til det, og nyter tilværelsen noen timer her på Arran, selv om været veksler fra regn til opphold til regn igjen.
Jeg kjenner at magen vil ha mat, så jeg trår til og utfører kunsten å steke lokale skotske svinekoteletter i nedoverbakke.
Hehe, det går så bra at jeg faktisk er litt sjokkert selv. For dette skulle de som tror jeg sulter ihjel uten Pia sett. Nei, det er ikke mange middagene jeg har laget selv i egen bil, men dette smaker himmelsk, om jeg får si det selv.
Så våkner jeg til plaskregn, såpass at det er lite å få sett på øya. Jeg burde hatt noen dager her, men den tiden har jeg dessverre ikke på denne turen. Så da kjører jeg mot ferga og kommer meg over til Adrossan igjen.
Jeg kjører til en campingplass rett utenfor Glasgow, Red Deer Village Holiday Park, og det blir noen timers jobbing i bilen før en vakker solnedgang skaper magisk kveldsstemning i bobilen for Globia og meg.
Planen var å reise nordover til høylandet i Skottland, men...
Idag reiser Globia og jeg videre nordover. Og innsjøen Loch Lomond er målet.
I kraftig regnvær kjører vi langs innsjøen til vi stopper på Luss, et av flere flotte steder langs den vakre innsjøen.
Og her tar en jeg beslutning jeg kanskje vil angre på en stund. Det er meldt regnvær i fem dager fremover, og jeg ligger litt etter skjemaet for turen, så jeg bestemmer meg for å reise tversover til østkysten, og heller se Nord-Skottland senere en gang. Fint å se fine byer, selv om været er dårlig, tenker jeg. Skal nok angre lenge på den beslutningen…
Hmm..er betenkt, men reiser østover til en campingplass utenfor Dundee. Jeg får plass ytterst mot havet på Tayview Caravan Park, og i regnværet slår jeg meg til ro i bilen i stedet for å reise inn til Dundee med bussen.
Så går turen mot Edinburg. Og etter halvannet times kjøring kommer jeg til denne bukta…
…og svinger inn på Edinburgh Caravan Club Site.
Jeg har ring og bestilt på forhånd, men burde skjønt at jeg som ikke er medlem må betale nesten det dobbelte. 66 pund for to netter. Men en fin plass. Bevares.
Jeg rusler et kvarter bort til bussen og 20 minutter senere er jeg midt i sentrum av Edinburgh.
Edinburgh – for en herlig by!
Det første jeg ser da jeg går av bussen er Edinburgh Castle som troner på toppen av klippen over den gamle bydelen. Et fantastisk skue, selv i gråvær.
Parkanlegget Princes Street Gardens er vidunderlig vakkert, en nydelig og grønn oase som deler byen i to. Den gamle byen på den ene siden og den nye bydelen på den andre. Kontrastenes by.
Jeg må innrømme at den gamle bydelen tiltrekker meg mest. så jeg rusler opp trappa til gamlebyen forbi det skotske nasjonalgalleriet…
Det første jeg støter på er denne imponerende katedralen…
Og dette er Scott Monument sett oppe fra gamlebyen…
Et par tre timer er ingen ting i denne byen, men det begynner å bli sent, så jeg tar bussen hjem til bobilen igjen. Skal tilbake i morgen. og da har jeg også avtale om å møte Knut fra Norge. Han er her med bobil sammen med familien sin. Gleder meg.
Dette er faktisk de første norske jeg treffer på turen til nå, og det er spesielt å oppleve at de aller fleste campingplassene jeg har vært på aldri har hatt nordmenn på besøk. Ufattelig, spør du meg, for dette er et paradis av et reisemål for oss med bobil.
Da jeg kommer inn igjen til byen idag skinner sola over slottet og resten av denne vakre byen. Jeg møter Knut ved det skotske nasjonalgalleriet og vi rusler inn i smågatene for å ta en prat og noe kaldt å drikke.
På veien tar vi en titt ned på Princes Street Gardens, og i knallværet nyter folk i byen den vakre parken.
Det blir flere trivelige timer sammen med Knut og familen idag. Fint å treffe nordmenn igjen. Og sultne er vi også…
Haggis – innmat av får kokt i dyremage!
Både Knut og jeg våger oss på en haggis som enkelte kaller den skotske nasjonalretten. Wikipedia sier: Haggis er en tradisjonell matrett som er laget av innmat av får, blandet med løk, havregryn og krydder, og kokt i en dyremage. Ops! Men det smaker utrolig godt. Uventa godt, faktisk.
Men nå – takk for følget, Kirsten, Thomas og Knut! Har storkost meg sammen med dere.
Så rusler jeg videre et par timer til, før jeg forlater Embra, som mange skotter kaller denne vakre byen sin.
Noen sekunder vurderer jeg å kjøpe neste års 17. mai-antrekk her i denne butikken…
Det blir et lite glass og en matbit her på Fiddler’s Arms før jeg reiser hjemover til bobilen for å samle dagens inntrykk og opplevelser. Og en ting er sikkert – noen timer i Edinburgh er for lite. Dette er en by med så mye spennende historie og severdigheter at byen fortjener noen dager.
Les mye mer om Edinburgh her på reisdit.no
Og det er en romantisk by. Så neste gang reiser jeg ikke hit alene.
Hvor turen går nå? Videre sydover.
Kanskje til Seahouses..
Se kart over reiseruta underveis her!
Klikk her og se alle filmene fra turen til Storbritannia, pluss litt fra Norge før og etter.
