Ikke bare treffer jeg en god venn med familie i vidunderlige Villajoyosa. Dagen etter skal jeg møte barn og barnebarn også, som er på ferie i Torrevieja da jeg passerer. Og jeg må innrømme at etter fem uker på tur alene er det fantastisk å endelig kunne holde rundt noen kjære barnebarn igjen.
Sommer 2016
Jeg reiser fra en sjarmerende fiskelandsby til en annen. Fra Vinaros til Villajoyosa. Skal møte en god venn som er på ferie i byen denne uka. Og turen skal ikke bli så veldig lang.
Det passer meg bra i varmen, og jeg finner meg en plass på Camping Playa Paraiso, cirka tyve minutters gange fra Villajoyosa.
Den fargerike perlen på Costa Blanca
Det kan virke som at mine bysommerforelskelser bare skal vedvare. Og takk for det. En deilig følelse. For da denne byen åpenbarer seg i det jeg runder denne odden, etter å ha gått i tyve minutter fra campingplassen, da er jeg der igjen. Pang!
Rundt hjørnet der borte…
…og her er byen! Hvert hus sin fantastiske, unike farge, som visstnok en gang i tiden ble malt i samme farge som fiskebåtene til fiskerne som bodde i husene.
Tom, Jenny og Ann Kristin møter meg på på stranda. Gode klemmer. Godt å treffe venner igjen. Jeg nyter alt jeg ser rundt meg mens jeg spiser en veldig sen frokost på en av strandkaféene sammen med Tom.
Det er så ubeskrivelig fint å være her. Avslappet atmosfære og akkurat passe med turister. Og da jeg får se leiligheten som Tom og familien bor i – på strandpromenaden – bestemmer jeg meg tvert. Jeg skal hit igjen så fort som mulig!
Du verden! Kan det bli bedre? Opp en trapp, inn en dør, opp med dobbeltdørene ut mot havet, og hele stua blir terrasse, bare noen meter bak solsengene på stranda.
Jeg nyter utsikten før Tom og jeg trer føttene inn i hvert vårt sett med slitte skinnsandaler og rusler oss en tur rundt i denne gamle bydelen. Tom viser vei.
Først innom norske Elisabeth, som har drevet restaurant Le Cabanon her i byen i 12 år sammen med mannen sin. De to bor i leiligheten i det blå bygget over restauranten. Kort vei til både jobb og strand, med andre ord. Fantastisk, tenker jeg.
Elisabeth forteller litt av historien til restauranten, og viser oss en synlig gammel mur midt i restauranten.
– Veggen er helt tilbake til romertiden, forklarer Elisabeth, som er tydelig stolt av både historien og restauranten sin. Hun stortrives med jobben og livet her i byen.
– Dette er en levende spansk by, og absolutt ingen turistmaskin, sier Elisabeth.
Jeg er litt spent på hva en dame fra Norge og en franskmann har å tilby gjestene sine.
– Vi har mye kjøtt og fisk, og selvfølgelig Paella som lages som den skal av våre spanske kokker. Men vi har også en fransk kokk, smiler den norske restaurantsjefen.
Elisabeth har det litt travelt, så vi sier takk for oss og rusler oppover og innover i smågatene i byen.
Her kommer vi til en butikk med skiltet ”Vinos Handeland”, og vi går inn og hilser på 20 år gamle Magnus som driver vinbutikk her. Den norske unggutten forteller at han har bodd her siden 2004, og har drevet denne butikken siden påske. Og allerede nå kan han mer enn nok om vin til å kunne gi kundene sine de aller beste rådene.
– Siden vin er min store interesse skaffer jeg meg kunnskap raskt, og jeg lærer også mye av kundene mine og mine god leverandører, sier Magnus, som i lynne er så norsk som noen, men har allikevel etablert seg her i denne fargerike spanske småbyen.
– Spansk er faktisk mer naturlig for meg, og spesielt når jeg skal beskrive en god vin. Men jeg har mange norske kunder her også, i tillegg til en del lokale restauranter, sier Magnus, som nå tar seg en måneds velfortjent ferie.
– Og da må kundene mine finne vinen sin et annet sted, smiler Magnus, som faktisk skal feriere i Norge, av alle land.
Her er hjemmesiden til Magnus.
Så går vi hjem til leiligheten for å gjøre oss klare for kvelden. Vi skal ut og spise middag. Og da vi kommer tilbake til huset i «Arsenalgata» er selveste husverten innom i leiligheten ved siden av.
Vi får oss en prat med Morten om leilighetene hans og leiemulighetene han tilbyr. Han tar oss med opp i toppleiligheten, som er dobbelt så stor som den Tom og familien bor i.
Makan! Dette er jo nesten uvirkelig. Som et drømmebilde på det perfekte hotellrommet for sydenferien, og som i tillegg har en fantastisk takterrasse etasjen over.
Morten, jeg kommer tilbake. Du hører fra meg!
Les mer om Villajoyosa Apartments her.
Det blir en dusj, og jeg er klar for å bli med Jenny, Ann Kristin og Tom på en av byens restauranter. Og for en kveld det blir! Alt kjennes og føles perfekt. Vakre omgivelser, behagelig temperatur, og verdens triveligste selskap rundt bordet. Og det beste av alt – maten smaker! Magen er grei, tar imot og smiler, for en gangs skyld.
Jeg rusler forbi den eldgamle bymuren, og hjem til mitt rullende hjem.
Takk, dere tre, for at dere tok så godt imot meg. Har storkost meg!
Til Torrevieja på familietreff!
Idag gleder jeg meg litt ekstra. Jeg skal endelig treffe familie igjen etter over fem uker på veien. Min datter June har tatt med seg mann, barn og venneparet Stine og Thomas med barn til en ukes ferie rett ved Torrevieja. Jeg finner etterhvert adressen, og parkerer rett utenfor det typisk spanske huset.
Her er den herlige gjengen som tar så hjertelig i mot meg.
Sammen med Ellie, Didrik og Joakim nyter mine barnebarn Max og Bendik herlige feriedager i svømmebassenget, med kroppene mer under vann en over. Og de voksne har det ikke så verst de heller…
Stine, Thomas, June, Fredrik og jeg har det praktfullt under parasollene, og på kvelden disker Stine opp med fantastisk tapas, med alt man kan drømme om. Deilig å kjenne at godt å spise og drikke kan nytes igjen, noe det har blitt fint lite av på turen til nå.
Dagen etter blir det stranda. Etter ca 20 minutters biltur kommer vi til en strand ved Mil Palmeras.
Vi finner plass til både biler, solstoler og badehåndkler, og nyter noen timer ved sjøkanten med sval bris i hetevarmen.
Herlig å være sammen med mine nærmeste igjen. Så er det hjem for å dusje og nyte skyggen, mens de minste hopper i bassenget. Igjen! Hehe…herlig å se hvordan de koser seg!
På kvelden besøker vi en av restaurantene i nærheten, og det blir selvfølgelig Paella på meg.
Det smaker fantastisk. Magen er med meg ikveld også. Deilig!
Så har tiden kommet til å reise videre. Så takk, kjære Ellie, Didrik, Joakim, Max, Bendik, Stine, Thomas, June og Fredrik, for to herlige dager av totalt seksti døgn, helt alene på veien. Det var godt å få påfyll av god mat, godt å drikke, gode klemmer og masse omsorg.
Litt motvillig sier jeg takk for meg. Har ikke lyst til å forlate goingene mine, men nye reisemål venter. Neste gang vi ser hverandre er i midten av august.
Først er tanken å reise til Altea, men jeg bestemmer meg for Madrid. Nærmere 50 mil, men i riktig retning, og en variasjon fra alle kyststedene jeg har besøkt.
Har aldri vært i Madrid. Er spent.
Her kan du se reiseruta sydover, del 1.
Her kan du se reiseruta nordover, del 2.
Se alle turene fra start til mål her!
Se filmer fra alle turene her!
