Fra Toscana eller Oslo - alle veier fører til Rom!

Jeg kommer landeveien i bobil fra Toscana, og Pia kommer luftveien fra Oslo. Og vi får tre magiske dager sammen i en by vi har drømt om å besøke veldig lenge. Nå er vi her, for første gang! I Roma – den evige stad.

Italia høsten 2016

Da jeg sier takk for meg til Sandra på Podere il Casale i Pienza er det med visshet om at jeg kommer tilbake. For denne gården og menneskene jeg traff der har gjort inntrykk på meg. Og min ”nye” kjærlighet til Toscana har bare blitt enda sterkere og varmere.

Men nå gleder Globia og jeg oss hemningløst til å komme til Roma. Og treffe Pia! For etter å ha opplevd så fantastisk mye av vidunderlige Italia uten henne skal det bli godt å dele tre dager av disse tre magiske ukene med min kjære samboer.

Valget faller på Camping Village Roma, ikke så altfor langt unna Roma sentrum. Det viser seg faktisk at det går en shuttlebuss fra campingplassen direkte til Vatikanet.

Men før Pia kommer må kåken gjøres ren. Så da er det frem med vaskebøtter, varmt såpevann og kluter, og med ett er ungkarsbula presentabel for damen fra Oslo.

Pia kommer sent, så det eneste vi rekker den kvelden er å nyte et glass med vin fra Podere il Casale. Og det smaker!

Idag er bare å rusle 50 meter fra bilen. Der står bussen og venter på oss inne på selve campingplassen. Genialt! 25 minutter, så er vi ved murene rundt Vatikanstaten.

Ja, for dette er en egen stat, midt i Roma. Verdens minste. Ikke flere enn rundt 800 innbyggere, omringet – eller rettere sagt beskyttet av enorme murer. Og vi kan forstå hvorfor da vi tar oss en tur inn i Vatikanmuseene.

Dette er den femte største kunstmuséet i verden, forteller guiden. Og det rommer kunst av dimensjoner det er vanskelig å fatte, samlet over flere hundre år av diverse paver. Bare se her…

Og dette blir en kunstopplevelse med nakkesmertegaranti, for det meste av de største kunstseverdighetene er de fantastiske takmaleriene. I gallerirom etter gallerirom av ufattelige dimensjoner er det så mye og mektig at man mister pusten.

Også mosaikken i gulvene er verdt å få med seg…

Historien forteller at også Michelangelo ble innkalt av datidens Pave for å gi sitt bidrag til takmaleriene. Og han lå på ryggen oppunder de enorme takene og malte i flere år, til han nærmest ble blind, da malingen rant ned i øynene hans.

St. Peters basilika i Vatikanet

Så er vi ute på Petersplassen, som vi har sett så mange ganger før via TV og andre kanaler. Og før vi går inn i Peterskirken titter vi litt på disse merkelige skapningene i pysj – Sveitsergarden – leiesoldatene som er pavens livgarde og Vatikanets forsvar.

Peterskirken er mektig og imponerende, med en utsmykning av en annen verden. At et så lite areale som Vatikanet kan romme så mye storslått arkitektur og kunst er nesten ufattelig!

Og da vi tar noen få skritt og forlater Petersplassen er vi i Italia igjen. Besøket i vatikanet var en gigantisk opplevelse, men også en litt absurd fornemmelse av makt, kraft, egenrådighet, storhet og religionens enorme plass i verdenshistorien.

Den evige stad. Skjønner begrepet!

Denne byen, det gamle Romerrikets og Italias hovedstad, kalles også ”den evige stad”, og det er lett å forstå. For her kan man gå og vandre til evig tid og betrakte evigheten, fra severdighet til severdighet. Og vi får med oss mye på tre dager. Her er litt av det vi opplever på vårt aller første besøk rundt i Romas gater…

Så nærmer vi oss Colosseum, en av verdens aller største turistattraksjoner. Sett det før? Vi også, men nå «live»!

Så vandrer vi over elva Tiber til Trastevere, et trivelig område av Roma vi skulle stortrives ekstra godt i…

Om vi koser oss? Hehe…merkelig spørsmål. Det blir en bedre middag på Pia og meg, og vi blir i disse herlige smågatene og nyter stemningen og folkelivet til langt på kveld.