Tornby Strand Camping ved Hirtshals ble en god opplevelse, og mandag morgen går reisen videre. Målet for dagen er Ringkøbing. Hvorfor? Fordi det ser spennende ut å reise lengst ut mot vest, ytterst i havgapet på Vestjylland. Hvide sand. Må bare oppleve det, før vi reiser til byen jeg elsker, og vil oppleve igjen – vidunderlige Ribe.
Sommer 2016
På veien tvinger GPS’en meg innom motorveien, og på trass svinger vi av og kjører en snartur ut til Løkken. Det blåser og det er regnvær på gang, så vi raser videre sydover, men holder oss ute ved kysten. Etter 25 mil nærmer vi oss Ringkøbing.
Etterhvert blåser det i kraftige vindkast, og regnet hagler vannrett, noe jeg merker godt på bilen. Lille Globia holder kursen med antenna på toppen av hodet, og vi kommer oss etterhvert trygd i havn hos Søndervig Camping.
Plaskregnet bare forsetter utover kvelden, men for oss to er været perfekt. På tide å ta innover oss hva vi opplever. Og en fortrolig prat med den kloke lille globusen min setter alt i perspektiv.
Tenk deg å være så heldig at vi to kan reise rundt og oppleve vår felles «kropp» på denne måten, og hilse på alle de fantastiske menneskene som bor på den. Globia og jeg er enige. Vi er ett, og vi lever og puster sammen på denne bittelille, vidunderlige Moder Jord.
Da jeg våkner etter regnstormen her ute på Ringkøbing tirsdag morgen ser jeg at det begynner å lysne, og da skyter stemningen i været. Jeg har tross alt reist helt ut hit ytterst i havgapet til Søndevig for å oppleve kysten og havet. På vei ut av campinglassen får jeg et tips av eieren av plassen at vi må se Sandskulpturfestivalen i Søndervig for vi reiser videre.
Og takk for det! For dette er imponerende. Temaet for festivalen i år, som arrangeres for 14. gang, er «Afrikas vilde dyr», og det har gått med 12.000 tonn med vestjysk sand til skulpturene! Så er du innom Vestjylland i sommer, ta deg en tur hit!
Men nå Ribe neste stopp, og igjen tar vi kystveien nedover. Litt lenger, men utrolig mye mer å oppleve enn å dundre nedover motorveien. Og da vi svinger inn på brosteinene i denne gamle byen senker skuldrene seg. For Ribe påvirker meg umiddelbart.
Jeg kjenner at det gjør godt for kroppen å komme hit. Energien er annerledes enn i travle Oslo, og de gamle bygningene gjør noe med meg. Jeg fylles med en takknemlighet for at noen har tatt vare på dette smykket av en by, for at jeg skal få oppleve atmosfæren, historien og kvaliteten Danmarks eldste by står for. Her er noen bilder fra min vandring rundt i Ribe. God fornøyelse…
Her på denne restauranten; Weis Stue; blir det en deilig dansk hakkebøf med erter og pommes frites på meg. Og endelig kommer sola!
Den beste softisen jeg har spist siden jeg var her sist – for to år siden 🙂
På tide å finne oss et sted for natta, så jeg henter bilen i den trivelig brostensgata jeg hadde parkert i – og jeg har fått bot! 500 danske kroner, fordi jeg i min naivitet trodde jeg kunne stå der. Makan! Men, men…vi kjører til Storkesøen Ribe Fiske- og familiepark, bare snaue 2 km unna og 23 minutters spasertur inn til Ribe.
Her finner vi oss en fin plass, Globia og jeg, og for første gang på turen tar jeg frem campingstolen! Så rusler jeg ned til resepsjonen for å høre mer om plassen. han kan fortelle at plassen er omringet av ferskvann, og at man kan fiske ørret her! Fantastisk!
LES OGSÅ: Hva skjer i Ribe i Sommer?
I morgen er vi klare for Tyskland. Og det ser ut til at Schleswig blir neste stopp. Har hørt om en fin stellplatz på havna der.
Her kan du se reiseruta sydover, del 1.
Her kan du se reiseruta nordover, del 2.
Se alle turene fra start til mål her!
Se filmer fra alle turene her!
