Fra Hot Club de Norvège i Mosjøen til frokostøl i Trondheim

Det er noe i meg som protesterer mot å forlate herlige Nord-Norge, og etter et par dager sammen med gode venner i Mosjøen sier kroppen ifra da jeg kommer til Trondheim. Jeg får høy feber og blir sengeliggende i bobilen. Men både formen og humøret stiger igjen da trønderne byr på knallvær og Norges beste frokostbuffét med lokale oster, kaldbrygga kaffe – og frokostøl!

Høsten 2017

I natt kom jeg hit til Bodø med ferge fra Moskenes i Lofoten, og da jeg reiser fra Bodøsjøen Camping på morgenkvisten er det regnvær. Vanvittig uvant, etter nærmere tre uker her i nord i fantastisk vær.

I dag er Mosjøen målet for dagen, der jeg skal treffe mine venner Aina og Fred. Vi ble kjent med hverandre for over 15 år siden, da vi blant annet gjorde noen forestillinger på scenen sammen.

Og Globia følger med og er spent på hvor vi skal…

På vei sørover veksler været, og da jeg svinger inn på Mosjøen Camping begynner det å bli mørkt. Her sto jeg med bobilen også for to år siden, da jeg reiste Norge rundt i tre måneder.

I kveld trår jeg til og lager meg en bedre middag med kjøttkaker, poteter, ertestuing og brun saus. Nam-nam!

Takk, Fjordland! For Fjorland i Nordland høres naturlig ut, spør du meg! Og godt er det også.

Så rusler jeg inn til byen for å treffe min gode venn Aina, som i «gamle dager»sang sammen med Frank Aleksandersen og meg i «Gratulerer med dagen», vår egen forestilling basert på Franks fine låter og mine monologer og akvareller, skapt på scenen der og da. På bildet under er Aina, Frank og jeg gjester hos «God morgen, Norge» på TV2 i 2002. Bildet er tatt av tv-skjermen, så LITT dårlig kvalitet. Og Fred, som jeg skal treffe i morgen, var også med på flere av forestillingene våre.

Takk for en veldig trivelig kveld, Aina!

Jeg våkner til strålende sol, og først nå ser jeg at jeg nesten er alene på campingplassen.

I dag skal jeg besøke Fred, som jobber her i Mosjøen som musiker og musikkprodusent, og har studio her i byen. Sist jeg var på besøk holdt Fred på med å bygge seg et nytt studio i lokalene til en gammel trevarefabrikk like ved brua over Vefsna.

Studio Nord betjener hele Nord-Norge og vel så det. Og hit til Mosjøen – midt i musikk-Norge – kommer artister fra fjernt og nært for å spille inn sine låter og album.

Fred har virkelig slått på stortromma og skapt et fantastisk studio. For hvem skulle tro at huset med grafitti ser sånn ut på innsiden….?

Fred tryller frem noen vakre toner på sitt ærverdige Steinway-flygel, og viser meg rundt i de fine studiolokalene. Det er imponerende hva han har fått til her i Mosjøen. Og her kan også artistene overnatte, hvis de kommer langveis fra for å være her noen dager.

Fred har investert i det nyeste nye innen musikkproduksjonsteknologi, blant annet i et miksebord han er alene om å ha her hjemme på bjerget. Jeg får se og høre opptak fra konserten med Hot Club de Norvège, som spilte her for noen dager siden. Og som det svinger!

Fred forteller at han og familien vant en uke med bobil en gang. Og de storkoste seg på tur..
– Så du skal ikke se bort ifra at det blir bobil på oss også, sier Fred, og ønsker meg god tur videre.

Herlig å treffe deg igjen, og se hva du har skapt her i Mosjøen, Fred! Nå er Globia og jeg klar for å reise videre sørover. Neste stopp Trondheim!

Og som vanlig når jeg er på tur ligger jeg noen dager etter kjøreplanen. Nei, det er ikke lett å reise fra fine plasser og herlige folk. Og herlige folk har det blitt mange av på turen.

Så en liten pause og spontanlunsj helt nede ved vannkanten på vei sørover.

Da jeg nærmer meg Trondheim i kveldsmørket merker jeg at noe er på gang i kroppen min. Jeg fryser og svetter om hverandre. Hmmm…

Jeg finner meg en plass på en bobilparkering midt i Trondheim sentrum, og jeg legger meg tidlig.

Idag våkner jeg med høy feber, og det blir senga i bilen hele dagen. Og mesn jeg ligger her og håper på å bli frisk ser jeg at været bare blir bedre og bedre.
– Å være sjuk og alene på tur er ganske tøft, tenker jeg, og kjenner for en gangs skyld på et snev av selvmedlidenhet på denne drømmeturen rundt i Norge.

Trondheim bobilparkering – midt i sentrum!

Denne bobilparkeringa har en fantastisk fin beliggenhet, og nærmere sentrum er det vanskelig å komme. Ti minutters rusletur, og man er på Solsiden. Håper jeg blir frisk til i morgen…

En ny dag, og fortsatt i dårlig form, men jeg rusler de ti minuttene inn til Solsiden og over brua til Scandic Nidelven hotell i det flotte høstværet…

Kåret til Norges beste hotellfrokost!

Jeg har hørt rykter om at de serverer en fantastisk frokostbuffét på Scanic Nidelven hotell. Og det viser seg at hotellet har vunnet et årlig uoffisielt NM i hotellfrokost for ellevte gang! Jeg rusler over brua, og der ligger hotellet. Kanskje litt rart å gå på hotell for å spise frokost når man kommer i bobil, men for meg er dette perfekt akkurat nå. Ikke den store matlysten, men nysgjerrig som jeg er – dette må jeg oppleve.

Det som møter meg da jeg kommer inn på hotellet blåser meg nesten over ende. For her prydes veggene med maleriene til den fantastiske kunstneren Haakon Gullvåg. Bare se her…

For en entré til frokostbufféen! Og siden formen min er elendig blir det først standarden «egg og bacon» på meg, før jeg rusler rundt og ser nærmere på godsakene. Wow, sier jeg. Dette er imponerende!

Og det kryr av glade kokkeluer og trivelige servitører som steller godt med meg, noe jeg trenger idag.

Kaldbrygga kaffe – en overraskende smaksåpenbaring.

Det er ikke stort jeg orker av frokostsnadderet, men jeg får meg en prat med Kjetil, som viser meg hvordan man lager kaldbrygga kaffe. Og mens han forteller om prosessen er han uheldig og knuser en glasskanne han bruker til prosessen, men han bare fortsetter med et stort smil. Du er bra, Kjetil!

– Med kaldt vann beholdes fett og oljestoffer i kaffen, og du får en kaffe som har sødme og en god og kraftig ettersmak, forteller Kjetil. Se mer av hvordan Kjetil tilbereder kaldbrygga kaffe her i filmen fra turen innom Trondheim.

Øl til frokost? Ja, hvorfor ikke…

Så treffer jeg Øyvind, som faktisk har laget et eget frokostøl, spesielt brygget for hotellet. Åja, jeg har smakt mange typer øl på turen, men frokostøl har jeg aldri smakt. Så jeg nipper til et glass med Øyvinds øl og Kjetils kaldbrygga kaffe sammen med en liten frokostdessert bestående av oster fra lokale ysterier.

– Synd at form og matlyst ikke er på topp, tenker jeg, idet jeg passerer nystekte små pannekaker på vei ut. Øyvind dytter en fersk og glovarm pannekake i handa mi, og jeg rusler hjem til bobilen for dagen. Og for natta. Rett i seng på meg, med håp om en enda bedre dag i morgen i denne herlige byen.

Idag står jeg sent opp for å besøke et par steder som den trivelige Iliana på hotellet anbefalte meg. Og det er knallvær idag også!

«Café Løkka – mellom der du var og dit du skal»

Jeg tar turen innom Café Løkka, som visstnok serverer helt fantastiske burgere. Og det blir en litt sen frokostbiffburger med soppstuing på meg. Jeg kjenner at matlysten så smått har kommet tilbake, og jeg nyter burgeren og det uformelle, trivelige stedet. Anbefales!

«Det handler om de små øyeblikkene»

Jeg rusler litt rundt på Solsiden i det gode høstværet, før jeg tar turen innom Jacobsen og Svart Kaffebrenneri – også anbefalt av Iliana på hotellet.

Her treffer jeg den strålende kaffemannen Joet fra Nederland, som har jobbet her i dette nye Adressabygget i et par år.

Joet forteller litt om stedet og presenterer forskjellige kaffetyper for meg, og jeg ender opp med en knallgod kopp med kaffe fra Kenya. Joet kommer også med godt lesestoff om lokale matprodusenter og aktuelt nytt om hva som skjer i Trondheim. Takk for topp service, Joet!

Det blir tidlig senga også idag. Og oppholdet i Trondheim ble selvfølgelig lenger enn planlagt. Men for en by! Jeg stortrives i Trondheim.

Litt utpå ettermiddagen reiser jeg videre. Jeg er i litt bedre form idag, og målet er Ålesund, der jeg har et par spennende avtaler.

I lengste laget å kjøre helt til Ålesund ikveld, så jeg bestemmer meg for å mellomlande i Molde.

Fra bobilturen min i 2015 husker jeg at reisen mot Molde er fantastisk vakker, men denne gangen reiser jeg mesteparten av turen i bekmørket, så jeg får naturlig nok se minimalt av det flotte kystlandskapet.

Bobilparkering med en unik beliggenhet.

Jeg ankommer Kviltorp camping i Molde litt sent på kvelden.

Så våkner jeg til dette. Og nok en gang – wow! Det viser det seg å være en veldig fin plass, med bobilparkering helt nede ved sjøkanten. Topp tilrettelagt for oss med bobil.