Fra campingidyll på Rognan til høye svev i Mosjøen

Det blir rett og slett en tur sørover i Nordland stappfull av overraskelser. Først til en idyllisk plass helt innerst i Saltdalsfjorden, så innom et kunstgalleri av en annen verden, for så å hilse på Havmannen før jeg ender opp i «nye» Mosjøen. Siste etappe i Nordland er snart over for denne gangen, og jeg liker absolutt ikke å reise herfra.

5. august 2020.

Bli med fra idylliske Rognan til «nye» Mosjøen…

Etter noen vidunderlige dager i Lofoten reiser min gode venn Tom hjem med fly fra Bodø, og jeg setter bobilsnuta østover.

Tanken er å stoppe i Fauske, men det er kø for å få plass på bobilparkeringen, så jeg reiser videre sørover.

Jeg tar av fra E6 og kommer til Rognan Fjordcamp, som viser seg å være en trivelig campingperle ved Saltdalsfjorden.

Tett på havet blir det nok en magisk kveld med fantastisk kveldslys. Og akkurat det er jeg temmelig bortskjemt med fra Lofoten.

Jeg våkner til knallvær, og det blir en intens jobbedag i mitt rullende kontor.

Litt utpå dagen rusler jeg en liten tur inn til tettstedet Rognan, bare noen minutters vandring fra campingplassen. Og her er det spisesteder og butikker av mange slag. En bitteliten by, med andre ord, selv om det ikke er flere enn 2.500 fastboende her.

Fantastiske solnedganger forfølger meg. Og takk for det!

Nå går turen videre sørover mot Saltfjellet. Og rett for stigningen opp til fjellet stopper jeg ved Nordland Nasjonalparksenter på Storjord.

Dette må jeg se. Har hørt rykter om kunstutstillingen til de svenske kunstnere Per Adde og Kajsa Zetterquist. Og jeg blir tatt godt imot av denne damen ved resepsjonsdisken…

Imponerende. Rett og slett et spektakulært gallerilokale. Se på dette…

Per Adde og Kajsa Zetterquist er begge opprinnelig fra Sverige, men flyttet på 60-tallet til Nord-Norge.

Adde og Zetterquist er sterkt engasjerte mennesker, og de har valgt å leve et annerledes liv. Dette kan du lese på galleriets hjemmesider:

De valgte å bosette seg ved Erik Larsa-tjønna, ved Graddis i Saltdalen. Uten veiforbindelser, men med god hjelp av hest og hundespann har de bygd opp sitt hjem og sine atelier. I naturskjønne omgivelser har de både funnet inspirasjon, samt ro til å fordype seg i kunsten. Per og Kajsa har hatt stor utstillingsvirksomhet og flere utsmykningsoppdrag, men har i tillegg engasjert seg både i kunstpolitiske saker, den samiske befolkningens rettigheter, samt naturvern. I 1983 var de begge med på oppstarten av Kabelvåg kunstskole, som var den første skolen med høyere kunstutdannelse i Nord-Norge.

Les mer om galleriet og Per og Kajsa her!

Men i dette huset er det mer å se, så bli med på en liten rundtur i naturutstillingen…

Rett ved siden av senteret er det også en fin campingplass. Men nå går turen videre mot Saltfjellet.

Tid for lunsj. Saltfjellet og Jarlsberg ost på frøloff – perfekt kombinasjon. Spontanlivet i bobil er godt!

Jeg passerer Polarsirkelsenteret, der jeg har stoppet flere ganger før. Og jeg bestemmer meg for å reise til Mo i Rana for kvelden, en by jeg tidligere bare har reist forbi.

Jeg får plass her, ved jernbanestasjonen. Ingen forbudsskilt å se, og det er andre bobiler her også. Og døgnprisen på 22 kroner kan jeg også leve med.

Jeg våkner til go’vær og rusler bort til Brasil Barista for en kaffe og noe å bite i. Det gamle brødet i bobilen frista ikke i dag. Ta deg en tur i butikken, Per!

Så er det på med rusleskoa, og litt av byen skal granskes. Jeg vandrer under jernbanen og ned til Havmannen, som jeg har hørt rykter om.

15 meter fra strandkanten står selveste Havmannen, en skulptur skapt av den engelske kunstneren Antony Gormley. Den veier 60 tonn og har en høyde på 10,15 meter.

Her nede ved promenaden er det vakkert og velstelt, med gangveier i skifer og støpte sittemøbler.

Her står også også et minnesmerke etter terroren 22. juli, laget av Nico Widerberg.

Jeg tar promenaden mot Moholmen, den gamle bydelen med godt bevarte trehus. Og jeg lar meg sjarmere.

Så kommer jeg til Vitensenter Nordland, som ikke er ferdig, men skal bli et populærvitenskapelig lærings- og opplevelsessenter, som det står på hjemmesiden. Og her tar jeg en titt på husets museum.

Og her er det jammen meg et galleri også, med spennende samtidskunst.

Så rusler jeg tilbake og under jernbanen, der dette dukker opp…

Her treffer jeg den strålende læreren Yvonne fra Rana Kulturskole, som akkurat nå utfører et kreativt skoleprosjekt på en av veggene i undergangen sammen med elevene Sandra og Eva. Et utrolig kult prosjekt.

Et par dager etter at jeg traff disse dyktige jentene sendte Yvonne meg dette bildet av det ferdige resultatet. Fantastisk!

Artig å treffe dere, jenter!

Så avslutter jeg overraskelsesdagen i Mo i Rana med en iskald en, akkompagnert av deilig parmaskinke. Eller omvendt. For en dag!

Nå er jeg klar for Mosjøen

Jeg har som vane å svinge innom min gode musikervenn Fred Endresen i hans Studio-Nord når jeg passerer Mosjøen på vei nordover eller sørover. Og godeste Fred er mannen bak signaturmusikken på alle filmene mine.

Jeg parkerer ved siden av det som må være et av de flotteste og mest avanserte musikkstudioer i Norge.

Herlig å treffe deg igjen, Fred!
Fred slår an tonen med litt vie-veier-musikk.

Det blir en trivelig prat, og Fred forteller meg om alt som skjer i byen for tiden, blant annet hva Helgelandstrappa, Via Ferrata og Mosjøen Zipline har betydd for byen mange bare kjørte forbi. Helgelandstrappa ble forøvrig åpnet av selveste Dronning Sonja i juni ifjor.

Og plutselig, i løpet av noen små sommeruker, har fjellet som skygger for kveldssola for hele byen blitt Mosjøens viktigste trekkplaster. For trafikken har ikke latt vente på seg. Ny bobilparkering har det også blitt, tett på trappa og ziplinen, administrert av Mosjøen Camping.

Fred og jeg rusler sammen langs elva mot byen, før han tar hjemturen på sykkel.

Der borte ligger Fru Haugans Hotel, som er endestasjonen for Mosjøen Zipline.

Jeg nyter Sjøgata og de gamle trehusene fra 1800-tallet, faktisk den lengste rekka med trehus og brygger i Nord-Norge fra den tiden.

Så trår jeg til med en vakkert dandert kyllingmiddag på Gilles, før jeg rusler tilbake til bobilen for natta.

«Øyeblikk du vil huske»

Idag har jeg en avtale med Merethe fra Naturlige Helgeland for å høre mer om hva som skjer i Mosjøen og alt hun og hennes samarbeidspartnere tilbyr folk som kommer for å oppleve Helgeland. Og det er ikke småtteri!

Trivelige Merethe Kvandal fra Naturlige Helgeland.

– Det er ingen tvil om at Mosjøen Zipline har vært den store magneten i sommer, forteller Merethe.

Foto: Hans Petter Sørensen

– Etter en beksvart coronaperiode har det tatt helt av, smiler den engasjerte opplevelseskonsulenten. Og Merethe kan også fortelle at dette er et samarbeidsprosjekt som flere reiselivsaktører i byen står bak, som blant annet Mosjøen Camping og Fru Haugans Hotel.

Merethe og en storfornøyd klatregjeng. Foto: Cato Ravatsbakk

– Vi er en operatør som tilbyr mange tjenester, fra kortere dagsaktiviteter til lengre turer. Vi skreddersyr arrangment med elementer som overnatting, mat, transport, opplevelser og underholdning for grupper og bedrifter. Og vi står bak driften av Mosjøen Via Ferrata og Zipline, forteller Merethe.

Foto: Fred Endresen

Gøy å høre! Takk for en spennende prat, Merethe.

Sjekk hjemmesiden til Naturlige Helgeland her!

Nå er det på tide å sjekke ut Helgelandstrappa, og i regnvær parkerer jeg tettest mulig på trappa. Har ikke med meg regnfrakk. Har ALDRI med meg regnfrakk. Satser på at jeg er vanntett.

Hele 3000 trappetrinn helt til toppen – puh!

Halvveis opp til der Ziplinen starter må jeg ta en pust i bakken. Fy flate, så dårlig form! Burde vært her på treningsleir noen dager.

Endelig oppe er jeg vitne til at to våghalser svever ned til Fru Haugans Hotel, og jeg tenker at dette må jo være raskeste veien til noe leskende i baren på hotellet, etter en svett dag i trappa.

Jeg velger å gå trappa ned igjen, og rusler en tur i byen før jeg tenker å reise videre.

Dongeripotter. Dette må jeg prøve når jeg kommer hjem.

Det blir en ha-det-kaffe på Gilles sammen med mine gode venner Aina og Fred, og på veien mot bobilen tar jeg en snartur innom kunstneren Stig-Ove Sivertsen og hans Galleri SOS.

– Galleri SOS viser bare mine bilder. Så bor jeg i etasjen over, forteller Stig-Ove.

– Egentlig er jeg telemontør, men jeg har tegnet hele livet, smiler den gode kunstneren, som også har vært senterleder – av alle ting, før det ble kunst på heltid. Idag jobber han med mange kunstformer, som akvareller, akrylmalerier og digital grafikk.

Så er du i byen, ta turen innom og se Stig-Oves store utvalg av knallgod egenprodusert kunst.

Her er en filmsnutt fra turen innom Rognan, Storjord, Mo i Rana og Mosjøen…

Nå setter jeg snuta sørover. Hvor langt vet jeg ikke, men jeg nærmer meg Trøndelag. Følg med!

Se kart over hele reiseruta.

Se alle turene fra start til mål her!
Se filmer fra alle turene her!

Følg meg gjerne på Facebook!

Dette innlegget har 4 kommentarer

  1. Nok en gang terningkast 6. Du er i det området vi pleier å reise i. Du er en mester til å finne attraksjonene. 👏👍

    1. Takk for det, Kjell! 😊

  2. Hei
    Per
    Du skulle slått på tråden når du var på Rognan. Da kunne vi tatt en liten en😀
    Alltid en fornøyelse å følge deg på turene dine.
    Ha en fortsatt flott tur videre.

    1. Hei Per Jonny! Klart jeg skulle tatt kontakt. Tenkte på det, men trodde du kanskje du var på ferie. Takk for hyggelige ord 😊

Legg igjen en kommentar til Per Jonny Olsen Avbryt svar

Close Menu