Når været er grått, vått og kaldt treffer jeg alltid fargerike folk som varmer. Som da jeg kommer til landsbyen Sæbøvik etter en lang tur i småguffent høstvær og treffer borgemesteren som for noen år siden ble døpt midt i havnebassenget i sin egen landsby. Sånt skjer på denne bobilturen. Er det rart jeg elsker livet i bobil? 

Høsten 2017

Da jeg kjører fra fantastisk fine Lovatnet i Stryn kommune regner det. Og turen i dag går videre sørover fra Sogn og Fjordane til Hordaland.

Og Globia har full oversikt der fremme.

Ferden går gjennom Førde, der jeg besøkte Signes raspeballfabrikk for to år siden. 

Det blir et naturlig førstestopp i Bergen. Ikke for å besøke byen, som jeg gjorde for to år siden, men som en mellomlanding på veien til landsbyen Sæbøvik. Og det blir Bergen Camping Park denne natta. I regnvær.

Så er det selvfølgelig meldt regnvær her i Bergen i morgen også…

SOL I BERGEN!

…men jeg våkner opp til sol! Og nærmest i glederus kjører jeg videre mot Sæbøvik, der jeg har planer om å treffe borgermesteren. Noe han ikke vet. 

Enda en ferge like runt hjørnet. Selvfølgelig. Jeg er jo på Vestlandet. Og denne gangen fra Gjerdmundshamn til Årsnes.

Sæbøvik – plassen som ble landsby for 20 år siden. 

Det er LITT bedre vær da jeg lørdag ettermiddag svinger inn på den flotte bobilparkeringen ved gjestehavna her i Sæbøvik. 

Og ser her. Grått, men flott!

Jeg parkerer bilen så langt utpå steinbryggekanten det er mulig å komme. Her er det selvbetjening, og du finner alt du trenger, som strøm, dusj og doer. 

Klokka er kvart på stengetid for butikkene, så jeg haster avgårde for å rekke «Buketten – en lur butikk» før den stenger. Jeg har nemlig hørt rykter om at selveste borgemesteren driver denne sjappa. Og jeg rekker bare så vidt å sette foten i dørsprekken før butikkinnehaveren rekker å låse døra for helgen.

Og her, bak disken i denne innholdsrike butikken med alt hva hjertet begjærer av interiørting, treffer jeg borgemesteren. Eller Zelveste Jostein Tvedten, som det viser seg at han heter.

Hils på Zelveste Jostein Tvedten, den selvutnevnte borgermesteren her i landsbyen…

Han viser meg visittkortet sitt, og der står det svart på hvitt…

Jeg forteller Zelveste Jostein at jeg ikke har vært her før, men at jeg ble anbefalt å reise hit.

– Da var det på tide! Så velkommen til Sæbøvik, den lille koselige plassen vår, som fikk landsbystatus for 20 år siden, godkjent av Kongen. Og da vi ble landsby tok jeg tittelen som borgemester, forteller Zelveste. 

– Dette er jo sentrum på Halsnøya, og her på øya bor det ca 2000 trivelige folk, men ikke flere enn 550 her i Sæbøvik. Så dette er en fantastisk kjekk plass med fantastisk kjekke folk, smiler Zelveste Jostein. 

Den store vaksendåpen

Han forteller at noe spesielt ble arrangert her i landsbyen i 2009, for da selveste borgemesteren bestemte seg for at han ikke lenger kunne hete Jostein – det samme som sønnen sin – ble det selvfølgelig en offisiell dåp. Det var tross alt bare én som kunne være selveste Jostein – og med z, selvfølgelig.

Med nærmere 700 sambygdinger tilstede ved dåpsseremonien her nede ved havnebassenget, ble han døpt i Bache Gabrielsen Cognac. Og for en folkefest det ble! 

Før jeg forlater borgemesterens lure butikk forteller han meg mer om den koselige landsbyen, de få butikkene, det lille kjøpesenteret, puben i samfunnshuset, landsbyens eneste restaurant og hvor man kan reise for å handle litt edlere dråper, nemlig til Husnes – fortsatt på Halsnøya.

Av og til treffer man folk som krydrer tilværelsen med herlig galskap, til glede for både seg selv og oss andre. Zelveste Jostein Tvedten er definitivt en av dem. Og takk for det!

Klikk her og få med deg at borgemesteren presenterer landsbyen han er så stolt av.

Sebastian overtok bakeriet som 17-åring!

Etter besøket hos borgemesteren treffer jeg 18 år gamle Sebastian Johnsen, som overtok bakeriet i huset ved siden av butikken til borgermesteren i august i fjor.

”LandsbyBakaren” har virkelig gjort suksess, for her handler mange sitt daglige brød. Og folk som kommer med ferga som skal til Husnes stopper for å sikre seg ferske, deilige bakervarer. Så den godeste Sebastian får virkelig tilbake for å være på plass i bakeriet hver dag klokka fem om morgenen.

– Jeg er veldig fornøyd, og alt er bare velstand, smiler den unge landsbybakaren, som kan fortelle at bakeriet har vært i drift her siden 1913. 

Og du overtok da du var 17? Hva med skolegangen din?

– Jeg slutta på skolen. Jeg  jobbet her et halvt år, og i løpet av det halvåret gikk han som har drevet bakeriet den siste tiden konkurs. Og da var det bare å trå til!

Er du utdannet konditor, Sebastian?

– Nei, jeg er vel egentlig lærlig, smiler Sebastian, som forteller at han og hans gode kollegaer baker brød, knekkebrød, baguetter og andre gode bakevarer – og snart julebakst. Og så har de verdens beste skolebrød!

Den eneste restauranten i landsbyen.

Etter praten med to av landsbyens personligheter unner jeg meg en andemiddag med pommes frites på Trallehuset restaurant. And og pommes frites…hm…litt rart, men hva gjør vel det? Akkurat nå bare smiler jeg fra øre til øre. Og smiler holder seg til jeg er langt inne i drømmeland. Sæbøvik – for en landsby!

Etter en bedre frokost, bestående av brunost på Sebastians gode knekkebrød, er jeg klar for å reise videre. Og første prøvelse blir en krevende fergetur fra Halsnøya.

Uæææh! Store bølger! Og jeg kjenner et snev av sjøsjuke, mens jeg jobber litt på mac’en i bobilen…

Til Rogaland for å treffe ferdafolk…

Enda en ferge, og jeg er snart fremme…

Og jeg har bare så vidt kommet innenfor dørene her hos Ferda avdeling Ålgård før hele staben skal ut av dørene igjen for å treffe ordføreren litt lenger borte på området her.

– Det første spataket skal settes i jorda på tomta der Ferda skal bygge et nytt og mye større senter, forklarer avdelingsleder Torbjørn, som i sakens anledning har fått besøk av Rune Røinås, en av eierne fra Grimstad.

Så da er det bare å kjøre bort på tomta, der ordføreren i Gjesdal kommune venter sammen med det ansvarlige byggefirmaet. 

Ordfører Frode Fjeldsbø og Ferdas Rune Røinås erklærer herved byggeprosessen for offisielt igangsatt. Og tidlig til våren er det nye bygget innflytningsklart, noe denne gjengen gleder seg hemningsløst til…

Tilbake i Ferdas lokaler tar jeg en prat med avdelingsleder Torbjørn.

– Å treffe de ekstremt kjekke kundene, og se den gleden de har av å komme seg ut på tur, det er utrolig inspirerende.

Jeg sier takk for meg til denne gjengen på verkstedet, og reiser inn til Ålgård sentrum for å treffe selveste lederen for Norsk Bobilforening, region Sør.

– Det beste med livet på veien er alle de fine folka vi treffer, og det gode samholdet vi opplever på foreningstreffene våre. 

Odd og kona Sissel har kjørt bobil siden 2009, og er svært så aktive, både i foreningssammenheng og med egne bobilturer. Til daglig jobber Odd som IKT-leder i kommunen.

– Vi kjører mest i nærdistriktet i helgene, siden vi er i full jobb, begge to. Men da vi har ferie kjører vi gjerne rundt i Skandinavia og en og annen tur nedover i Tyskland. 

Neste år har Norsk Bobilforening, region Sør jubileum, og jeg er invitert til å holde foredrag om turene mine. Gleder meg, Odd! 

Nå er jeg på veien igjen. Og jeg nærmer meg slutten for denne høstturen rundt i Norge. Men først innom et par fine sørlandsbyer. Så følg med!