Tipset kommer fra en av mine reisebrevfølgere, og jeg er ikke sein med å svinge meg rundt. Det er meldt fint vær en eneste dag denne uka, så da blir det en spontantur til denne byperlen langs kysten som jeg har kjørt forbi så mange ganger. Og det som møter meg sjarmerer meg i senk.

4. desember 2020

I knallvær kruser jeg sørover langs E18, nedover veien jeg har kjørt så uendelig mange ganger.

Jeg har ikke tall på antall ganger jeg har vært på Sørlandet med bobil, men nå skal jeg til Kragerø for å sjekke ut julestemningen i den lille byen med drøye 5000 innbyggere.

Etter rundt to og en halv time svinger jeg inn på Jernbanebrygga, og ser at jeg kan stå her på en vanlig parkeringsplass med min lille trillevilla. Dette er fordelen med en liten bybobil og det faktum at jeg ikke trenger å koble meg til strøm. Du kan også kjøre til Lovisenberg Familiecamping, drøye ti minutters biltur unna Kragerø sentrum.

Hehe, dette er nærmeste nabo. Må være det mest sjarmerende Vinmonopolet jeg har sett.

Klokka her over to på ettermiddagen, og sola henger allerede lavt på himmelen. Fint at jeg rekker å få med meg godvær og sol, for det er meldt dårlig vær igjen allerede i morgen tidlig.

Jeg ser umiddelbart at dette er byidyll av de sjeldne, og med et bredt smil og fryd i hele kroppen tar jeg meg en rusletur innover i de smale smugene.

Jeg kjenner at Kragerø gjør meg godt. Her er det en ro og stillhet som umiddelbart føles behagelig, selv om bakteppet for stillheten ikke er fullt så hyggelig i disse dager.

Jeg er sulten, og jeg velger å ta en lunsj på «Hos Gro», et hjemmebakeri som tydeligvis er mer enn bare et bakeri. Et virkelig trivelig sted med en spennende meny.

Det blir en innbakt Farci på meg, anbefalt av den hyggelig karen bak disken. Og det smaker skikkelig godt!

Så rusler jeg videre for å gjøre meg litt kjent med byen. Og jeg kjenner at jeg koser meg i disse trange smugene. Dette er et bymiljø etter mitt hjerte.

Gatene er pyntet til jul. Trivelig! Gleder meg til å se julepynten i kveldslys.

Jeg tenker at jeg vil tilbake til de koselige smugene i skumringen, for å få med meg lysdekorasjonene og den skikkelig julestemningen. Så jeg rusler ned til bryggene igjen.

Se på dette. Snakker om idyll! Og for et vær, når jeg endelig er på besøk i Kragerø.

Så vandrer jeg opp i gatene igjen. Skumringstimen har kommet.

Jeg tar meg selv i å nynne på en julesang mens jeg rusler gjennom de trange smugene. JEG, som egentlig ikke er spesielt glad i alt julemaset.

Jeg storkoser meg i de trange sjarmerende gatene, men skulle ønske det var mer folkeliv her.

Det blir noen magiske kveldstimer i det etterlengtede godværet.

Tilbake i bobilen åpner jeg den store døra ut mot bryggekanten og skjenker meg et glass med gode dråper. Dette må nytes.

Så blir det en siste rusletur og inspeksjon av de julepynta gatene før jeg kryper til køys. Og på veien passerer jeg igjen landets triveligste pol…

En vidunderlig ettermiddag og kveld er over i byen Edvard Munch kalte «perlen blant kystbyene». Og som kunstneren Christian Krohg sa da han besøkte Kragerø: «Denne byen burde males!»

Globia og jeg våkner til en skikkelig gråværsdag, og før jeg setter bobilsnuta hjemover vil jeg ta den korte turen ut til Gunnarsholmen.

Jeg parkerer på selveste Barthebrygga, og rusler ut til Gunnarsholmen kystfort, som idag er gjort om til et friområde med flotte bademuligheter, stort saltvannsbasseng, sandstrand, gressplen, sklie, serviceanlegg og kiosk.

Gunnarsholmen er opprinnelig et gammelt kystfort som beskyttet Kragerø på 1700- og 1800-tallet da krigsskip og sjørøvere truet byen.

På innsiden av Gunnarsholmen er det tilrettelagt med spesiallaget baderampe for handikappede og rullstolbrukere. Fantastisk!

Og jeg må si at Kragerø har overrasket meg, selv om jeg besøker sommeridyllen i vintermåneden desember. Byen har rett og slett sjarmert meg i senk.

Jeg kroner opplevelsen med å rusle bort til «Hos Gro» for å nyte en omelett til frokost, før jeg starter på hjemveien.

Når jeg kjører gjennom de tranger gatene for siste gang tenker jeg at jeg snart skal tilbake igjen. Jeg håper virkelig at disse trivelige gatene om ikke så lenge igjen kan fylles med yrende folkeliv. Kragerø fortjener det.

Takk for meg, vidunderlige Kragerø!

Her kan du lese mer om Kragerø

Her er en filmsnutt fra turen til Kragerø…

Snart blir det en ny vintertur. Vet ikke helt hvor. Vi får se.
Så det er bare å følge med…

Se alle turene fra start til mål her!
Se filmer fra alle turene her!

Følg meg gjerne på Facebook!