Ikke bare er jeg tilbake med bobil for fjerde gang, men denne gangen får jeg atpå til med meg en god venn. På vei fra Narvik svinger jeg innom Evenes og henter Tom, som kommer med fly for å slå følge med meg på turen gjennom Lofoten. Min gode kompis har aldri før besøkt verdens vakreste øyrike, så dette kommer til å bli minner for livet. Du er herved advart, Tom! Fantastisk fint å ha deg med.

29. juli 2020.

Fra vidunderlige Steigen går turen videre til Narvik. Overraskende nok, siden jeg egentlig planla å kjøre sørover igjen etter besøket i Steigen.

Men idet jeg skal reise fra Steigen blir avtalen med min gode venn bråbestemt. Tom pakker kofferten, tar med seg et nyinnkjøpt lite telt og hiver seg på flyet for å slå følge noen dager.

I mellomtiden nyter jeg et lite opphold i byen jeg besøkte 2017 med bobil. Den gangen fikk jeg en spennende innføring i Narviks dramatiske krigshistorie av Per Henrik Mørk. Se reisebrevet her!

Med utejazz og knallsol nyter jeg noen timer her midt i byen.

Det blir en torskemiddag på en Kafferiet på meg, før jeg rusler bort til bilen, som står hendig parkert på den praktiske bobilparkeingen rett bak det Scandic Narvik hotell.

Der får jeg høre at det også har blitt bobilparkering oppe ved ski- og turistanlegget ved Narvikfjellet.

Litt utpå kvelden blir det en tur opp i 16. etasje for å ta noen godt å drikke og titte på utsikten. Wow! Litt stiv og anstrengt våger jeg meg bort til vinduet og knipser i vei.

Evenes neste!

Rundt klokka halv ti kommer Tom ruslende mot bobilen min. Vi er klare for Lofoten!

Vi bestemmer oss for å reise innom Svolvær for å ta en lunsj på brygga, og vi parkerer temmelig sentralt i byen.

Det blir en omelett på Tom og et deilig rekesmørbrød på meg. Trivelig med besøk fra hovestaden, og vi koser vettet av oss fra første øyeblikk.

Kabelvåg – første overnatting

Neste stopp er bare en kort kjøretur unna. Vi peiler oss inn på Kabelvåg Feriehus & Camping.

Vi ankommer trivelige Kjell og campingplassen hans, og vi får oss en plass på øverste platå sammen med telterne. Tom setter umiddelbart igang med å bygge sitt lille soverom, og det går knakende bra til å være første gangen.

Så blir det en rusletur langs en trivelig sti mot Præstengbrygga og restauranten jeg kjenner godt fra før.

Vi trår til med hver vår hvalbiff – med pommes frites, faktisk. Snodig kombinasjon, men det smaker godt!

Det blir en akkurat passe lang tur hjem igjen for oss gamlekara, før vi kryper til køys for natta.

Mer av Lofoten, takk!

En god kopp kaffe på morgenkvisten, og vi er klare.

Idag er Henningsvær reisemålet, og veien mot dette turistpopulære fiskeværet byr på en kombinasjon av frodig, vakkert landskap og dramatiske, stupbratte fjell. Typisk Lofoten.

Vi parkerer på en plass rett før den siste brua og rusler det siste stykket inn til tettstedet som i julimåned virkelig har hatt storinnrykk utover det normale.

Henningsvær – fiskeværet du bare må oppleve

Vi kommer såpass tidlig på dagen at vi har idylliske Henningsvær nærmest for oss selv. Og turen går innom Engelskmannsbrygga for å hilse på keramiker Cecilie Haaland, som Tom kjenner litt fra før.

Cecilie er opprinnelig fra Østlandet, men flyttet hit og etablerte dette galleriet så langt tilbake som i 1997. Og for et sted du har skapt, Cecilie!

Her finner du et spennende kunsthåndverkerfellesskap bestående av henne selv, to glasskunstnere og en fotograf. Virkelig verdt et besøk.

Cecilie gir oss noen gode tips, spesielt om Henningsværs gallerier, restauranter og andre steder hun mener vi vil ha glede av å oppleve.

Her er det stille før stormen, og utover dagen fylles gatene og smugene med folk, men fortsatt er det god plass til å nyte oppholdet i dette fiskeværet som vanligvis teller snaue 500 fastboende.

Etter tips fra Cecilie tar vi en tur innom dette huset, nemlig den unike Trevarefabrikken.

Den 2000 kvadratmeter store betongbygningen bærer fremdeles tegn på sin industrielle fortid.

Huset ble bygget i 1948 og her har det vært alt fra tranproduksjon og rekefabrikk til et snekkerverksted som var kjent for sine håndlagde tredører og trapper. Fabrikken ga kjærkomne inntekter til mange fiskere og snekkere bosatt i Henningsvær.

Snekkeriet lukket dørene i 2010, og i 2014 ble det kjøpt av fire unge menn fra Bergen, som bygget om stedet for å kunne ønske gjester fra hele verden velkommen. Og Trevarefabrikken har blitt spesielt populært blant alle de unge som besøker Henningsvær.

Dette er Lofoten på sitt vakreste

Så rulser vi opp til den store masta du kan se strekke seg mot himmelen som en minivariant av Eiffeltårnet når du kommer til Henningsvær. Og herfra er det fantastisk utsikt i alle retninger.

Vi ser et glimt av fotballbanen Cecilie snakket om, og beveger oss ned til moloen og ut mot Henningsvær Stadion, som ble bygget basert på ren skjær dugnadsånd av lokalbefolkningen.

Tror ikke jeg noensinne har sett en fotballbane omkranset av vakrere omgivelser enn dette!

Så er vi klare for en tidlig middag på Klatrekaféen. Og her, ytterst på bryggekanten, blir det en Chili con carne på Tom og en Bacalao på meg.

Stappende mette rusler vi gjennom gatene…

…forbi Mannfolkparkeringa og ut til Kaviar Factory, som viser seg å være et omgjort industrilokale etter en tidligere kaviarprodusent.

Her blir vi møtt av denne strålende damen, som er så hyggelig at jeg der og da kjøper en caps jeg absolutt ikke trenger.

Men for et galleri! Dette er verdensklasse, både i forhold til hvordan huset og utstillingen fremstår og ikke minst kunsten dette unike gallerihuset presenterer. Anbefales, folkens. Stikk innom!

Når to utøvende kunstnere som Tom og meg er på «bybesøk» er det naturlig at vi får med oss mest mulig av stedets gallerier, og neste stopp blir naturlig nok Galleri Lofoten. Men først dagens softis.

Galleriet har blant annet Norges største kunstsamling av nordnorske malerier fra perioden rundt forrige århundreskifte – en periode som av mange blir kalt gullalderen i nordnorsk malerkunst.

Og rusler du opp trappa kan du se de store akvarellene til den svenske kunstneren og forfatteren Lars Lerin.

Og som om ikke det er nok, her vises også arbeider av selveste Dronning Sonja og hennes samarbeidsprosjekter med Kjell Nupen, Ørnulf Opdahl og Magne Furuholmen.

Både Tom og jeg er litt satt ut av det vi har opplevd, så vi tenker at vi må roe oss litt ned med en lokalprodusert kveldsøl på en av restaurantene som fremdeles har kveldssol. Med denne utsikten…

For en dag! Så avslutter vi kvelden med en tur innom Trevarefabrikken for å få litt påfyll av ung energi.

Og det er yrende liv her på stedet som innimellom arrangerer «Silent disco», der det danses med øreklokker. Total stillhet og full disco. Synd vi ikke fikk prøvd det, Tom. Men neste gang…

Så er det natta for to eldre herremenn, og vi rusler over Henningsværbrua for siste gang.

Se del 2 av reisebrevet fra turen til Lofoten her!

Se mer fra Lofoten på Geir Svardals nettsted bobilbasecamp.no

Her er en filmsnutt fra årets sommertur til Lofoten, del 1…

I morgen reiser vi videre mot nye gåsehudopplevelser her i Lofoten.

Slå følge!

Se kart over hele reiseruta.

Se alle turene fra start til mål her!
Se filmer fra alle turene her!

Følg meg gjerne på Facebook!