Når jeg svinger ut på E18 vet jeg egentlig ikke hvor jeg skal, annet enn at jeg har tenkt meg til Hurumlandet et sted. Kanskje i nærheten av Sætre eller Åros eller der omkring. Det blir Oslofjordtunnelen fra Drøbak – og vips, så er jeg i et område jeg av en eller annen grunn ennå ikke har besøkt med bobilen. Ikke før nå…
6. mars 2021
Under Oslofjorden fra Drøbak i finværet. Har kjørt tunnelen flere ganger før, men da har jeg bare reist videre mot Svelvik og Sande.
Når jeg kommer til Sætre blir jeg nysgjerrig, og jeg finner en parkeringsplass i sentrum av dette lille tettstedet, som teller snaue 4.000 innbyggere.
Jeg ser umiddelbart at sentrum av Sætre består av butikker man trenger, og at bebyggelsen er en blanding av nytt og skikkelig gammelt.
Men Sætre er ikke mindre enn at de har et eget pol, så da blir det noen røde økologiske dråper på meg, før jeg rusler en tur innom Sætre Gård for en kaffe og en liten lunsj.
Sætre Gård har faktisk røtter helt tilbake til vikingtiden, og gården har vært i Sæthre-familiens eie siden 1861.
Og dette er jo like mye et kulturhus og museum som det er kafé…
Dette kan du lese på hurumhistorielag.org:
Den lave, lange bygningen er den opprinnelige hovedbygningen på gården og er oppført på 1700-tallet. Huset er et av Hurums eldste gjenværende bygg og er definert som verneverdig. Gården er nå omgjort til stiftelse og vil bli leid ut til kulturaktiviteter.
Jeg skriver meg inn i «manntallet» og bestiller en kaffe og et delikat smørbrød med egg og tomat.
Så er jeg klar for å forfølge et aldri så lite tips jeg har fått om å svinge innom Skogsborg. Hva nå det er…
Det er ikke lange stubben borti veien før jeg svinger av Hurumveien og ned til «Stiftelsen Skogsborg».
Jeg ser umiddelbart at dette må være et sommerparadis. og som vanlig parkerer jeg så tett på havet som mulig. Nærmere kommer jeg ikke.
Her er det nok skikkelig folkeliv med bading, grilling og mye kos gjennom hele sommeren. Men akkurat nå er jeg alene her, bortsett fra et par mennesker jeg ser utenfor en campingvogn med spikertelt rett på innsiden av plassen jeg står på.
Etter en liten vandring her ute på den idylliske odden blir det en time i sola på gamlefar.
Jeg liker meg alltid godt når jeg nærmest kan stikke tærne i havet utenfor bobildøra. Men her er det fortsatt is på vannet, så tåbading får vente.
Det blir en knalldag på mange måter, med herrestafetten og hopprenn på TV…eh, mac’en. En ferdiglaget Pia-gryte varmes opp og nytes, og litt senere på kvelden blir det litt spekemat med noen edle dråper til.
Gull på stafetten blir det også! Yesss! Mye å feire.
En ny dag våkner til live her på Skogsborg…
Jeg står opp samtidig med sola i sjutia, og det blir en god kopp kaffe og et par brødblingser, før jeg utpå formiddagen klapper igjen skuffer og skap og setter snuta mot Oslo igjen.
Takk for meg, Hurumlandet. Snart tilbake for å få med meg mer. Og da regner jeg med at snø og is er borte. Gleder meg!
Og for deg som vil vite mer om Stiftelsen Skogsborg er det av en eller annen grunn lite info å hente på nettet. Men søker du på Google finner du i det minste noen gode anmeldelser.
Her er en filmsnutt fra turen…
Hvor neste tur går? Har ikke anelse, men ganske sikkert til et av stedene jeg har fått så mange fantastisk bra tips om her i Sør-Norge. Så blir det nok en tur nordover igjen utover sommeren. Følg med!
Se filmene fra turene rundt på norske vinterveier her.
Se alle turene fra start til mål her!
Se filmer fra alle turene her!