Det var jeg som hadde ideen. Teste en bobil ett døgn. Morten var ikke skeptisk, men lurte på hvordan det ville fungere. Det er som å dra på telttur, forklarte jeg. Bare det at det flytter på seg hele tiden.
April 2015
DEL 1 – ”MAN TAGER EN BOBIL…”
De gode kompisene Morten R. Gray og Per Vie hentet bilen den siste tirsdag formiddagen i april. Våren viste seg fra sin beste side med sol. Og fra sin verste, med temperaturen; 8 grader.
Sugen bobil
På Sørlandets Caravansenter på Jessheim var det to som ventet på dem. Den ene var daglig leder for utleieavdelingen, Smari Rafn Haraldsson – den andre var bobilen av typen Sunlight. Bobilen var varm inni og sugen på å vise seg fram på veien.
Smari viste gutta de tekniske detaljene, og Per fulgte med. Bra at noen forsto seg på teknikken, i tilfelle du har bruk for å vite hva du holder på med der ute i villmarka.
På rømmen i EU
Smari vinket nesten rørt da de dro av sted. Han trodde nok det var siste gang han så bilen. Per og Morten trodde ingenting – og bare fulgte lydig med GPS-en som var innstilt på Sölje i Värmland. De skulle altså rømme landet i bobil. Hørtes nesten ut som navnet på en gangsterfilm.
Bobilen var frisk i steget. Her satt de høyt og luftig og deres egen Sunlight var slett ingen sinke i trafikken. Den kjørte mer enn gjerne langt fortere enn fartsgrensen hele veien til grensen.
– Fy søren så høyt og luftig vi sitter, gliste Morten og tok på seg solbrillene. Han følte seg nesten som en trailersjåfør, selv uten Wunderbaum og countrymusikk.
– Rene utkikkstårnet, mente Per og ønsket seg en iskrem. På bensinstasjonen, som solgte sommerens fristelser i kjeks og på pinne, fikk de opplyst at det var seks mil til grensen. Kun 45 minutter til EU, altså Sverige. Bilen kunne ikke vente.
DEL 2 – SHOPPING & SÅNT
Innvendig minnet bobilen om et hyggelig hotellrom med komfyr og kjøle- og frysemuligheter.
– Jeg kunne lett blitt vant til dette, sa Per fornøyd, og satte på cruisekontrollen. Bilen skulle snart fylles med nødvendighetsvarer.
– Tenk deg tre uker i denne hotellbilen, gliste Morten og så seg rundt.
– Skulle aldri lengte hjem.
Smartness satt i system
Over seg hadde de en klappseng som ble en behagelig sovealkove ved å senke den ned. Bakerst i rommet sto en annen seng nyoppredd og klar. En sittegruppe for fire-fem ventet bare på mat fra komfyren med tre kjappe gassbluss. Og stekeovn. Kjøleskapet var iskaldt, og hadde god plass. Frysedelen hadde fryserom til flere middager.
– Der satt’n, sa Per. Han var fornøyd med parkeringen utenfor kjøpesenteret like over grensa.
– Ja visst, sa Morten. – Den sitter så godt at ingen av oss kommer oss ut.
Det tok litt tid å bli vant til størrelsen på denne bobilen. Per kjørte vanligvis rundt i det han vil kalle en romslig Citroën C3. Den kunne parkert inne på do i bobilen.
– Vin som passer til abbor?
Etter å ha parkert litt lenger unna inngangen, hoppet de ut og dro på sightseeing inne på Systembolaget i kjøpesenteret ved Charlottenberg.
Betjeningsblide Elin mente at en spesiell hvitvin fra Italia egnet seg godt for abbor. Og fine produkter fra Pripps ble handlet i hyggelige mengder. Gutta sto bedret rustet enn da de kom til grensen. To poser med turmat ble kjøpt inn og en boks med meitemark. Her skulle det fiskes abbor i rekordklassen.
Tekstforfatteren bak teksten til ”Ack Värmeland du sköna” må ha vært svært så interessert i skog, for her over grensen var det lite annet å se.
Snart var de i Glava. En kort diskusjon mellom sjåfør og passasjer endte opp i en enighet om at glassvatten sikkert kom herfra.
Svenske Glava
Tenk å ta så feil. Internett svarte at ”nei, den er norsk!” Glava i Värmland kunne hete hva den ville, men glassvatt hadde den ikke peiling på. Ikke kjentes det ut som de hadde noen isolering heller. Gradestokken sto og jublet på 10.5 grader.
Tolv minutter etter var de fremme. Sölje Camping sto tom og forlatt, men vakker. For overnattingen måtte de ut med hele hundre svenske kroner. Men det var verdt det.
DEL 3 – CAMPINGLIVET
Sunlight X-press parkerte helt nede ved vannet, og fiskesugne gutter hoppet ut. Men aller først hadde de sjekket om kjøleskapet holdt mål.
Det gjorde det absolutt. For å kompensere litt av væsketapet, hilste de på to smilende blide Pripps med mindre kalorier enn vanlig. Sikkert veldig slankende … Sola smilte på himmelen og vannet lekte speil. De hadde armlengdes avstand til svensk strøm og plugget inn Mac-ene sine.
Abboren skulle hjem til grytene
Mens de pratet og jobbet litt, begynte det å dukke opp et par ringer på vannet. Fiskeutstyret ble dratt frem og marken trædd på. Her skulle de vise fisken hvem som var sjefen. Det var visst abboren. For med høylytte lovnader om fisk til middag slengte Morten en markkrok med dubb langt … oppi et tre.
Per brukte ikke så mye muskler, men den motvinden som hadde bygd seg opp de siste minuttene feide mark, dupp og optimisme nesten på land. De ble sultne av alt slitet.
Nødproviant fra Amerika
Fiskeutstyret ble demontert og lagt inn i det romslige oppbevaringsrommet bak. Der var det faktisk plass til all bagasje, proviant og utstyr til grenseløs fangst av fisk. Smart bil.
– Nødproviant, gryntet Morten og tok fram to lubne amerikanske entrecôt’er.
– Den som uttaler dette angtrekå burde få klare seg med pølse, fortsatte han og tok fram steikepannen.
Per tok rollen som DJ og fant litt hyggelig bobilmusikk til matlagingen. Ferdigkokte poteter på burk ble glasert i smør, og en pose med ferdigkuttet råkost ble det sunne alibiet. Og gassbluss nummer tre på komfyren varmet opp bearnaisesausen.
Svensk jazzmusikk og bråkete gjess
Fra ingensteds kom en flaske rødvin på bordet, og til deilige toner av svenske Jan Johansson, det flotte jazzgeniet som døde bare 37 år gammel, ble substituttet for abboren, fortært uten særlige protester.
Her var det stille. Bare noen gjess tutet med 17.mai-fløytene sine idet formasjonen passerte over dem. Ikke en elg å se, og en klokke som tikket mot 23.00. Skjønnhetssøvnen kalte på dem. Per valgte senkesenga og Morten tok senga bak, den han allerede hadde gjort klar på grensa.
DEL 4 – OPPBRUDD
Sola skinte varmt på vinduet og ville inn rundt klokka fem. For noe tøys! Gardinene ble trukket for og drømmene fortsatte. Klokka 08.00 sto Per ferdig dusja og forlangte frokost. Han er av den typen som kan sulte i hjel foran brødboksen.
Deilig dusjavdeling
Etter en kjapp dusj i bobilens spa-avdeling var kokken klar. Den dusjen er god og romslig og kan måle seg med hvilken som helst hotelldusj. Toalettet er også praktisk og hjelper den trengte uten problemer. Men først ville gutta sende noen mailer og sånt…
Litt trøtte satte Morten og Per seg til å jobbe litt på nettet før frokosten. Telenor hadde tilbudt til kroner 249,- for 400 MB. Greit nok.
Frokosten besto av stekte egg, hvite bønner i tomatsaus, appelsinjuice, Cola Zero og svensk kaffe.
Her skulle det bli oppvask
Oppvasken gikk fint. Kummen var overraskende stor og vannet hett og godt. Snart var alt på plass av servise og bestikk, sengetøyet lå oppi reiseveskene og bobil Sunlight, avdeling Värmland var klar for avgang.
Turen gjennom skogene gikk fort, veiene var helt OK og svært få andre biler ville duellere med dem. Deres 6-girs bomaskin på hjul holdt bra fart og snart passerte de grensen på grønt. GPS-en påsto at det var under ti mil igjen til Sørlandets Caravansenter, avdeling Jessheim.
Smari var lykkelig over å se bobilen sin igjen. Og Per og Morten var litt triste over at det gikk så fort. Dette skulle de gjenta.
Se alle turene fra start til mål her!
Se filmer fra alle turene her!
