Her i Oslo er vi omgitt av herlig skog og utmark på alle kanter. Og det er ikke småtteri vi snakker om, for Oslomarka utgjør et område på rundt 1700 km2 hvorav 300 av dem ligger innenfor Oslo kommunes grenser. Så da er det jo bare å forsyne seg av naturskattene Oslomarka har å by på. Ikke det at jeg er så flink til å gjøre det, men jeg tar meg i det minste en og annen tur med bobilen. Som nå. Bli med!
28. februar 2021
Men respekt for alt som skjer om dagen blir det turer av det superkorte slaget en stund til. Og nå tenker jeg meg en tur til Maridalen, bare en snau halvtime hjemmefra.
Joda, jeg er fornøyd med å være på tur igjen, selv om turen blir enda snauere enn skjeggstubbene mine.
Veien oppover langs Maridalsvannet er rett og slett elendig. Kjerrevei er vel betegnelsen som passer best. Men det hindrer ikke meg. Det skrangler godt i skuffer og skap når hjula havner i svære sprekker og hull i den slitne asfalten, men jeg kommer meg helskinna til nordenden av Maridalsvannet og stopper her.
Tett på Maridalsvannet blir det noen timer med litt jobb og mye VM på ski.
Og jeg får med meg at Bolsjunov knuser nordmennene på 30 km med skibytte. Suveren og velfortjent seier, Aleksandr – поздравления! Eller som vi sier det: Gratulerer!
Etter noen timer bestemmer jeg meg for å reise til et annet område av Oslomarka, nemlig til gode, gamle Frognerseteren.
På veien triller jeg forbi en vakker, lite brukt hoppbakke.
Globia og jeg sto akkurat på denne plassen i mai i fjor, da jeg ble intervjuet av DNB Nyheter. Alltid praktfullt her oppe i åsen ved Frognerseteren. Og herfra kan du gå fantastiske turer i alle retninger, enten du velger å gå på ski, til fots eller har lyst til å ake – hvis du er lynrask. Triveligst å ake når det er snø.
Så er det bare en kort ruslevei på noen minutter til fantastiske Roseslottet.
Nå er Globia og jeg på plass, og kaféen er oppe. Så da blir det en sjokoladebolle og kaffe på meg. Men når dette skrives er nok all servering stengt for en stund.
Jeg koser meg skikkelig, med herlig utsikt over hjembygda mi – Oslo.
Klokka nærmer seg fem, og jeg kjenner magen trenger føde. Så da blir det å sjekke mitt lille kjøleskap for å se hva som tilfeldigvis ligger der og frister.
Gleden er stor når jeg finner noen enkle, vakre wienerpølser fra Finsbråten i nederste hylla. Og jammen meg finner jeg lomper også. Nam!
Når skumringen kommer sigende triller jeg nedover fra Frognerseteren for å besøke denne verdenskjente hoppbakken rett nede i veien.
Dette smykket av en hoppbakke står der ensom, men rak i ryggen. Ikke en eneste gærning å se med lange planker på beina. Nok en sesong uten hopprenn. Trist.
Først tenker jeg å bli stående her natte over, til jeg ser på skiltet at det er parkering forbudt på denne plassen mellom kl 23.00 og kl 06.00.
Så da svinger jeg ut på veien og oppover mot Voksenkollen.
En fantastisk fin utstiktsplass åpenbarer seg litt oppe i svingene, og her står selveste veidirektør Krag og vokter plassen. Og atpå til i bronse! Hans Hagerup Krag var nemlig veidirektør i nesten 30 år i perioden 1874 til 1903, og må regnes som vårt lands største veibygger. Greit å vite.
Jeg ser at det står andre biler her også, og det er ingen skilt som sier at jeg ikke kan parkere her, så da triller jeg med fronten så langt jeg kan ut mot den vidunderlige utsikten. Dette er så flott. Og se det fargespillet i solnedgangen!
Det blir noen timers måpende beundring her ute på pynten. Og den gjentagende gåsehuden melder seg.
Når jeg går ut av bilen for å strekke litt på beina rundt midnatt ser jeg en stjerneklar himmel over hovedstaden. Om jeg vil legge meg? NEI!
Det går enda et par timer før jeg motvillig trekker for vinduene for natta.
Så våkner jeg til et nesten like praktfullt vær som i går. Og Globia og jeg forlater Voksenkollen og veidirektøren.
Nå bærer det nedover med oss, forbi hoppbakken og ned til Smestad, for så å kruse Ringveien hjemover. Ikke lange stubben.
Utforsk Oslomarka!
På ut.no kan blant annet du lese:
Knapt noen annen hovedstad kan tilby så flotte store turområder rett utenfor stuedøra som Oslo. Byen er omkranset av skogkledte åser fra Askeråsene og Kolsås i vest til Voksenåsen og Vettakollen i nord og Ekeberg og Haukåsen i øst. Nesten en million mennesker har Oslomarka som hjemmeområde og det er knapt et sted i byen hvor befolkningen ikke har relativt kort vei til nærmeste markaområde.
Her er en filmsnutt fra turen…
Nok en tur i nærområdet er tilbakelagt, og flere står for tur. Så da er det bare å følge med.
Se filmene fra turene rundt på norske vinterveier her.
Se alle turene fra start til mål her!
Se filmer fra alle turene her!
