Etter den overveldende reiseopplevelsen gjennom Cornwall og Devon er jeg spent på hva som møter meg i Wales. Og da jeg svinger inn i den lille kystlandsbyen Port Eynon og ned til denne stranda blir jeg nok en gang målløs. For en bobiltur jeg opplever!
Storbritannia 2017
Min gode reisepartner Globia er enig med meg. Det blir en litt lang etappe idag. Etter et fint opphold i kong Arthurs fotspor i Tintagel sikter vi oss inn på Exmoor nasjonalpark i Devon.
På nettet ser jeg at det er en campingplass som ligger tett på den lille byen Dulverton i sydenden av nasjonalparken.
Og som i Cornwall blir veiene veldig brått nesten smalere enn bilen min. Men jeg liker det. Alltid spennende å kjøre her borte. Vakker spenning.
Hva møter meg rundt neste sving? Tja, det vet man aldri. Morsomt og spennende. Men så lenge folk er så imøtekommende som den trivelige bonden som mer enn gjerne rygget traktoren sin for å slippe meg frem, da går det veldig bra. Engelskmenn er vant til dette, og de tar hensyn til litt spente og forsiktige bobilturister som meg.
Til lille Dulverton i Exmoor nasjonalpark
Jeg svinger over den lille brua inn til Dulverton og tar til venstre, og etter et par hundre meter er jeg på plass på Caravan and Motorhome Club.
Jeg ser det med én gang. Dette er en meget ordentlig, ryddig og pen campingplass, og med sin beliggenhet i ytterkanten av Exmoor nasjonalpark er dette et perfekt reisemål for fine opplevelser. Også så nær den lille landsbyen Dulverton.
Jeg får plass inntil elva Barle som renner forbi campingplassen og byen, og jeg nøler ikke med å rusle den korte veien inn til landsbyen. Fire minutter, og jeg er i hovedgata.
Rett ved Barlebrua ligger Bridge Inn pub og restaurant, og det blir en god lunsj på meg. Hjemmelaget skinke med speilegg. Smakte fantastisk godt. Lokal og god mat.
By og by, fru Blom. Bare noen hundre meter, og hovedgata er unnagjort. Jeg rusler forbi det vakre apotekerhuset opp til enden av gata for å titte på All Saints Church i byen.
Rett nedenfor den gamle kirken ligger Wood pub, og det blir en naturlig pitstop for litt påfyll i den glo’heite varmen. Nærmere 30 grader nede i denne vakre Somerset-dalen kjennes på kroppen.
Men for en trivelig pub! Terningkast 5! Og på vei ned langs hovedgata blir det flere bilder…
Da jeg passerer brua er det folk som koser seg på byens badeplass…
Så svalner det litt av utpå kvelden, og jeg sovner til bruset fra elva rett bak meg.
Bath – romerbadbyenes hovedstad
Idag er Bath reisemålet, kjent for sine romerske bad. Byen ble grunnlagt da et romersk kurbad ble bygget her, derav navnet på byen.
Globia og jeg peiler oss inn på å reise til Bath Marina & Caravan Park.
Etter to timers spennende kjøring – som vanlig – kommer vi til en litt mer upersonlig campingplass enn den vi kom fra i Dulverton. Men gamle Vie henger ikke med gjeipen av den grunn…
Varmen holder seg. Jeg få av meg alle overflødige filler, hiver meg på sykkelen og tar stien langs elva Avon inn til Bath.
Det tar 25 minutter, og jeg er inne i byen. Her er det liv og røre, uten at det er typisk turistfullt. Jeg låser sykkelen og rusler rundt for å se byen.
Det blir en kyllingsalat – et sjokk for de som kjenner meg godt – på en sjarmerende uterestaurant, før jeg går for å se mer av denne byen, som en gang for veldig lenge siden var et mye brukt kursted for rike engelskmenn. Bath ble faktisk et spa- og kursted allerede 60 år etter Kristus!
Da vet du det…
Romertiden vises tydelig rundt i byen, og jeg tenker meg også innom The Roman Baths, men det er lang kø utenfor, så jeg gjør heller det jeg er aller best på – jeg rusler rundt…
Med den sure stemmen til en halvgod gatemusikant utenfor det romerske badet surrende i hodet går jeg til Victoria-parken, en av tre fantastisk fine parkanlegg i byen.
Jeg liker meg best på de små plassene rundt i byen der lokalbefolkningen møtes.
Folk storkoser seg gatelangs i det herlige været, og til og med shoppinggatene er folksomme i hetevarmen.
Så er det på tide å hive seg på sykkelen og komme seg hjem igjen til min kjære bobil…
Etter en liten pustepause blir det en ekstra rusletur til The Boathouse Riverside Pub, bare et par minutter fra campinplassen.
Og her trår jeg til med en pastarett med scampi. Velfortjent!
Så blir det Wales. Er spent!
På grensa over til Wales blir det en aldri så liten veiavgift å betale. Skulle bare mangle! På veien mot den lille kystlandsbyen Port Eynon passerer jeg både Cardiff og Swansea, og klok av skade fra tidligere turer rundt i Europa unngår jeg de største byene på denne turen, men holder meg ute på landet…
Og fra litt mer motorvei enn jeg er vant med bærer det oppover og ut på noe som minner om ei vidde. Og i enden av vidda bærer det nedover og inn i nesten gjengrodde smale veier jeg kjenner så godt igjen fra Cornwall og Devon.
Jeg svinger inn gjennom de trange gatene i den pittoreske landsbyen Port Eynon som ligger fantastisk til ved Port Eynon Bay. Bare se her…
Campingplassen Carreglwyd Caravan and Camping Site har romslig med plass tll bobilen min. Her er det så luftig, deilig og fredelig at det er en fryd.
Port Eynon er det perfekte utgangspunktet for å utforske området, enten i bil, på sykkel eller til fots. Vidunderlig vakkert landskap rundt deg på alle kanter. Og sjekk det krystallklare sjøvannet.
Det er så godt for både sjel, kropp og sinn å være på denne eventyrlige stranda. For en kystperle, her ute i sydvestenden av Wales. Det blir til og med litt vassing på meg. Årets første bad…eh…fotbad. Inspirert av Bath, selvfølgelig, der jeg gikk glipp av badet.
På kvelden trekker vannet seg tilbake. Folk går ikke hjem, men rusler rundt og koser seg langt der ute, der vannet sto høyt for bare noen timer siden.
Fortsetter det sånn blir Wales en like fantastisk reiseopplevelse som Cornwall og Devon har vært. I morgen skal jeg se mer av Wales. Og Skottland nærmer seg.
Sitrer av spenning allerede!
Se kart over reiseruta underveis her!
Klikk her og se alle filmene fra turen til Storbritannia, pluss litt fra Norge før og etter.
Se fimene fra samtlige turer her!
Se alle reisebrevene her!
Følg meg gjerne på Facebook!
