Egentlig hadde vi tenkt oss langt nordover for å oppleve nordlyset, men værmeldinga ber oss holde oss her sørpå hvis vi vil ha godvær. Så da kruser vi fra Gjøvik til Valdres i ettermiddagssola. Så skal det vise seg at det blir noen ekstra mil underveis. Og frem og tilbake er fortsatt like langt.
10. november 2020.
Fra fine dager langs Mjøsa styrer vi hytta vår på hjul mot Fagernes.
Her i fagre Fagernes sto jeg parkert et par dager i sommer. Det var nest siste stopp på åtteukersturen min rundt i Norge.
Nå bærer det oppover mot Valdresflya, og planen er at vi skal overnatte på snaufjellet. Når vi passerer Beitostølen er det bekmørkt.
Vi skjønner raskt at vi ikke kan stå her oppe på det åpne fjellet i den kraftige vinden. Og et skilt forteller også at veien vil være stengt fra klokka åtte i kveld. Så da er det bare å karre seg ned igjen til Beitostølen.
Vi parkerer rett overfor bensinstasjonen, som skal vise seg å være så mye mer enn et sted å fylle dieseltanken.
Valdres på sitt vakreste!
Vi våkner til blendende sol, og ser på værvarselet at vinden har roa seg vesentlig.
Så da tar vi turen opp på fjellet, der vi prøvde oss i går kveld.
Vi finner oss en gromplass, og dekker på til frokost. Men i løpet av natta har vi fått et aldri så lite teknisk problem. Kanskje en sikring som har gått, men det tenker vi at vi fikser senere idag.
Det blir egg og bacon i omgivelser som tar pusten fra oss, og Pia finner frem en farsdagsgave fra mine kjære barn.
En tøff snøhvit skjorte. Nå kan far endelig pynte seg litt. Hjertelig takk, Janne, June og Kasper!
Så triller vi ned til Beitostølen igjen for å gå oss en god tur i finværet.
Vi parkerer der vi sto i natt, og rusler over veien til Bryggerihuset, stedet som selger selvbetjent diesel fra pumpene utenfor og 34 sorter med håndverksøl (Craft Beer) fra tappekranene inne i baren.
Vi kjenner Frode fra før fra hans tidligere restaurantliv på Sørlandet, og overraskende nok treffes vi her på Beitostølen, som har vært Frodes hjemplass siden 2011. For tre år siden kjøpte han denne bensinstasjonen og bygde om selve butikken til dette særegne barkonseptet.
Fantastisk, Frode. Gøy å oppleve det unike barkonseptet ditt. Besøk Frode neste gang dere er på Beitostølen, folkens!
Det blir en rusletur i det fine været, så en Cesarsalat i bobilen, før vi kjører ned til Beitostølen Hytter & Camping for natta.
Dette er en fin plass. Har bodd her flere ganger. Men ikke overraskende er det lite med gjester i disse dager, spesielt midt i uka.
– Kenneth, jeg trenger hjelp!
På morgenkvisten har jeg telefonkontakt med nordeuropas triveligste bilmekaniker, nemlig Kenneth hos MobileZentrum i Hokksund. Vi kommer frem til at det antageligvis er et par sikringer som må skiftes. De sitter litt klønete til, og siden jeg så absolutt ikke er den skarpeste kniven i bilmekanikerskuffen blir vi enige om at Pia og jeg like gjerne tar snarturen ned til Hokksund for å få litt hjelp.
Og hva gjør vel det, når finværet skaper kjøremagi?
Det bærer over Golsfjellet. Da Pia og jeg kjørte bobil over her sist vinter var det masse snø. Se reisebrevet her!
Vi er sultne, og en stopp for litt lunsj ved et praktfullt lite vann med is på gjør lunsjen helt perfekt.
Så kruser vi videre sørover.
Etter en snarstopp hos vår dyktige mekanikervenn hos MobileZentrum setter vi like gjerne kursen mot Norefjell. Vi er tross alt like ved fjellet som så mange snakker om. Kort vei for oss som bor på Østlandet og vil oppleve skiglede og vinterfjell.
Nå vi krabber oss opp over tåka og finner oss denne plassen her oppe på Norefjell er det mørkt. Vi aner ikke hvordan det ser ut rundt oss, men skjønner at vi står ved et lite vann.
Det viser seg at vi har kommet til Bøseter like ved Norefjell Ski & Spa. Perfekt. Og enda mer perfekt – Pia trår til med lammefilet til sen middag. Kan det bli bedre?!
Så våkner vi til nok en soldag. Vi titter ut av vinduene og ser dette. Wow!
Snøen mangler, men rimfrosten skaper vintermagien vi har lengta etter.
Det blir en deilig tur rundt vannet. Spahotellet er stengt i dag. Åpent fra torsdag til søndag, får vi vite.
Her er det yrende folkeliv og skiglede når livet er normalt og snøen er på plass. Men idag er vi alene her. Og skibakken er grønn!
Vi kan levende forestille oss hvordan denne traséen er når den er snøhvit med preparerte løyper.
Et tips sier at vi bør ta en tur til Eggedal og Tempelseter, så da gjør vi det. Og det er ikke lange stubben å kjøre.
Vi skjønner umiddelbart at også Tempelseter Fjellstue er stengt. Men vi nyter den vakre utsikten ytterst på parkeringsplassen. Også her er vi alene.
Valdresflya – vi kommer tilbake!
Så bestemmer vi oss for å reise tilbake til Valdresflya. Vi vil videre nordover, og det passer perfekt å kjøre over akkurat dette fantastiske fjellområdet.
Valdres, Fagernes, Beitostølen og Valdresflya – her kommer vi igjen!
Vi kruser videre over fjellet. Det er meldt bra vær i Trøndelag.
Her kan du se en filmsnutt fra turen til Valdres – Norefjell – Valdres…
Hvor vi tenker oss? Tja – følg med!
Se alle turene fra start til mål her!
Se filmer fra alle turene her!
Bente+Buxrud
16 nov 2020Er så fint å sitte på med dere, atte 😀 God tur videre, mine venner <3
Per
16 nov 2020Fint å ha deg med, Bente 🙂
Bjørn Landgraff
17 nov 2020Makaløse bilder og fargerike kommentaren. Det er en glede og lese, eller bivåne levende bilder.
Legger alle turer på «bare må oppleves» kontoen.
At fruen og jeg skulle bli så hekta på dette livet er nærmest en gåte,
Vi er begge litt såkalt slow-starters, og hadde vel tenkt oss resten av livet på en mc sadel opp og ned Europa, før vi kjørte i steinrøysa nå i pinsen, med 3 brudd i ryggen og litt til i tillegg.
Kona krevde at FJRˋn skulle ut av huset, mao no more mc der.
En tirsdag, mens jeg ligger på pleie, kommer hun inn, sier at hun har sett på naboens bobil, og lurer på om vi skal kjøpe den!!
Jeg trodde fruen holdt spøk med meg, men neida.
Hun kalte inn venner med påstått bobil kunnskap onsdagen derpå på. Torsdag fikk jeg en lapp i hånda, med beskjed om å overføre penger til naboen, og vips på fredag stod det en Carado t337 2009 i gården.
Selv er jeg fortsatt under behandling, og kan ikke kjøre bil på en stund, men hva gjør vel det når man har ei førkje som min. Hun er fryktløs, kjører opp og ned serpentinveier, opp på fjellet, ned i daler og elsker venstrefiler. Tømmer etterlatenskaper som en reindyrka Felleskjøpsansatt, og leser seg opp mot neste tur.
Og så oppdaget vi vieveier da, og er bergtatt.
Nå har vi solgt vår første bobil, etter 5 måneder, kjøpt en 2018 modell, 7,5 m og venter den inn i uke 49.
Og fruen har vært legen, fått helseattest, og hentet inn klasse C1E.
Ser frem i mot et liv som førtidspensjonert, med lekenhet og nysgjerrighet i førersetet når sommeren kommer.
Og du Per, send mer inspirasjon, uavlatelig.
Hilsen Simone og Bjørn
61 og 63 fra Fredrikstad.
Per
18 nov 2020Fantastisk å lese, Bjørn. For en historie, men at dere skulle ende opp med bobil er jo virkelig artig. Takk for gode ord, og hils Simone 🙂
Leif Arne
20 nov 2020Hei, fantastisk å følge dere på deres turer rundt om😀 kan jeg spørre hva slags vinterdekk du kjører på? Ha ei strålende helg😊mvh Leif Arne
Per
23 nov 2020Hei Leif Arne. Takk for inspirerende melding 🙂 Jeg kjører med vinterdekk uten pigg.