Portugal – her er jeg! Endelig kan jeg krysse grensa og kjøre bobilen inn i landet jeg har lengtet så lenge etter å besøke. Og starten i Monte Gordo og Olhão blir overraskende fredelig. Jeg har det vidunderlige kystlandskapet og de sjarmerende gatesmugene nærmest for meg selv. Og takk for det!
November 2018
Etter to fine dager i Altea og treff med herlige folk, setter endelig Globia og jeg bobilsnuta mot Portugal. Vi skal «bare» legge bak oss 80 mil før vi kysser grensa til landet jeg har drømt om å besøke lenge. 80 mil virker som en liten bagatell, etter å ha kjørt 322 mil fra Oslo til Altea på snaue fire dager. Portugal er bare «rett rundt hjørnet».
I regnvær fosser vi vestover, og første planlagte stopp i Portugal er Monte Gordo, rett over grensa.
Landskapet i denne delen av Spania er fantastisk vakkert og mektig, selv i regn og gråvær. Men av og til på turen kjemper sola seg frem, og det blir en fin tur mot det etterlengtede landet jeg har hørt skal være veldig annerledes enn mer kjente Spania.
Vi passerer Granada, og det er bare 40 mil igjen. Dette går unna!
Forbi Sevilla og helt til brua over til Portugal nyter Globia og jeg portugisisk musikk, for å få den rette stemningen nå mot slutten av nok en laaaang dag på veien.
Endelig Portugaaaaaal!
Det er magisk å kruse over brua og inn i Portugal. Det er mørkt, men jeg finner veien det lille stykket ned mot kysten og Camping Monte Gordo.
I mørket finner meg en trivelig plass blant buskene.
Feriebyen Monte Gordo har turistferie akkurat nå!
Idag skal Monte Gordo utforskes på morgenkvisten. Byen viser seg å være en ren skjær ferieby, og akkurat nå er det nærmest folketomt på både strendene og i bygatene.
Her bor det rundt 5.000 innbyggere, men det mer enn dobles i turistsesongen. Litt spøkelsesaktig å vandre rundt her uten folk og lyder av noe slag, men behagelig også.
Men litt liv er det på stranda, og som de fleste turister har også disse kommet luftveien.
Etter en stille og rolig byvandring setter jeg kursen mot Olhão.
Turen videre går ikke på motorveien, men langs vei 125, og en drøy halvtime senere svinger jeg inn til Camping Olhão.
Olhão – en uformell perle for sjelefred.
Jeg ser med en gang at dette er en ryddig og velorganisert campingplass, og jeg finner min plass rett ovenfor restauranten.
Tyve meter å gå til et glass med noe leskende er ikke å forakte!
Men nå skal byen utforskes! Jeg tar beina fatt og går i raskt tempo inn mot byen.
Rundt 25 minutter senere er jeg på bryggepromenaden. Jeg ser raskt at denne byen er fri for turistjag, og hele atmosfæren er ujålete og ekte. Det er rett og slett uformelt avslappende å være her. For selv om været skifter fra sol til regn mens jeg vandrer rundt i gatene er det overraskende lite folk å se. Det blir enda tydeligere for meg at jeg er i Portugal på et tidspunkt av året det er lite med turister. Jeg klager ikke, og rusler rundt et par timer i labyrinten av en by, med alle sine trange smug og smågater. Bli med!
Så ser jeg noe borte i kroken på et av de små torgene, og det bærer rett til Helvete!
Været skifter brått, og jeg kommer meg hjem igjen til bilen i herlig ettermiddagssol. Jeg tar et glass på min lokale bar rett over veien, da Jan og Solvor fra Trondheim kommer bortom og hilser på meg. Trivelige at bloggfølgere dukker opp på ferden, og det er stas å treffe nordmenn her. Jan forteller at det er mange fra Norge som bor her gjennom hele vinteren, og har gjort det i mange år.
Først kaffeprat på «Karl Johan», så øyvandring på Culatra!
Etter en god natt får jeg besøk på morgenkvisten av Yngve, som gjerne vil gi meg noen råd om hva jeg bør få med meg på turen. Han har reist rundt i Portugal i veldig mange år, og tar noen fantastisk bilder på sine mange turer. Takk for gode tips, Yngve!
Så rusler jeg ned til gata som blir kalt «Karl Johan», der de fleste nordmenn bor. Og her treffer jeg Leif, Berit og Jan. De forteller meg at før om årene var det opp til 25 bobiler og vogner bare fra Norge her, og de fleste samlet seg her på «Karl Johan».
Etterhvert hilser jeg på Johan fra Sandnes, som har tilbragt vinteren her i 18 år med denne bussen. Buss og buss, fru Blom…..
Johan viser meg sitt fantastiske hjem, en ombygget rutebuss han brukte mange år på å innrede og gjøre klar til både feriehjem og bolig. Og for en villa! Wow!
Jeg er målløs da jeg får se hva han har skapt av en rutebuss fra åttitallet. Og ikke nok med det, han har også med seg en lekker Corvette på en henger bak bussen hver gang har skal fra Norge og hit ned!
Så blir det en herlig kaffeprat i sola hos Solvor og Jan på Johan og meg, og jeg får knallgode og oppklarende tips for den videre ferden.
Klar for øyvandring!
Det er et helt himmelsk vær idag, så da bestemmer jeg meg for å bli et døgn til. Jeg rusler inn til byen igjen for å ta båten ut til øya Culatra. Øya er en del av Ria Formosa nasjonalpark, og det er to små landsbyer der ute. Det blir taxibåt på meg. Slå følge!
Bli med på vanding gjennom landsbyen Culatra og videre ut mot den fantastiske stranda som strekker seg langs hele øya…
Klokka nærmer seg ett og magen vil ha sunn og god føde. Og da blir det en frisk og velsmakende salat på en av kaféene i landsbyen – pluss et glass øl, selvfølgelig!
Etter lunsj vandrer jeg tversover øya mot den enorme sandstranda på den andre siden. Og den flotte gangstien av tre gjør turen ekstra behagelig. Se på dette!
Så rusler jeg samme veien tilbake for å ta rutebåten hjem igjen. Men det er flere enn meg som tydeligvis venter på fergen…
Omsider kommer båten, og den går videre vestover for å kjøre og hente folk på brygga på Farol, den andre landsbyen på øya.
En time senere er jeg tilbake i Olhão. Herlig! For en dag!
Og innen jeg har kommet meg på land er det vakker skumringstime her på Algarve-kysten. Ustabilt vær om dagen, men idag er det full klaff til sola går ned.
Vel hjemme igjen blir det litt jobbing i bobilen, før jeg avslutter kvelden rett over gata sammen med Solvor, Berit, Jan, Yngve, Leif og Atle. En fantastisk herlig gjeng! Har ikke lyst til å reise herfra i det hele tatt. Skjønner godt at de kommer og bor her halve året. Et godt sted å leve. Takk for trivelig selskap, mine nye venner!
Nå går turen vestover langs kysten. Hvor jeg havner? Tja, været bestemmer. Følg med!
Se filmene fra turen til Portugal her.
Se kjøreruta i Portugal her.
Se alle turene fra start til mål her!
Se filmer fra alle turene her!
